Hvilke vurderinger har Klima- og miljødepartementet gjort av de økonomiske konsekvensene for husholdninger rundt Mjøsa dersom kommunale renseanlegg må oppgraderes for å fjerne mer nitrogen, og vil …

Hvilke vurderinger har Klima- og miljødepartementet gjort av de økonomiske konsekvensene for husholdninger rundt Mjøsa dersom kommunale renseanlegg må oppgraderes for å fjerne mer nitrogen, og vil departementet legge fram anslag på forventet økning i kommunale avløpsavgifter per husholdning ved ulike løsningsalternativer (lokal oppgradering vs. regionalt samarbeid), og hvilke støtteordninger vurderes for å skjerme lavinntekts- og sårbare husstander?

Mjøsa er et nasjonalt verdiområde med økt risiko for næringstilførsel etter ekstremnedbør og flom. Flere kommuner vurderer eller planlegger tiltak for å redusere nitrogen fra kloakkvann, noe som kan kreve betydelige investeringer i renseanlegg og driftskostnader. En direkte konsekvens kan bli økte kommunale avløpsavgifter for innbyggerne. For mange husholdninger, spesielt i distriktene og blant lavinntektsfamilier, kan slike avgiftsøkninger gi reell økonomisk belastning.
Det er derfor viktig at departementet redegjør for hvilke økonomiske beregninger som foreligger, og om det finnes anslag for avgiftsøkning per husholdning under forskjellige løsningsscenarier (for eksempel oppgradering av hvert lokalrenseanlegg, bygging av større regionalt anlegg, eller kombinasjonsløsninger med tiltak i landbruket). I tillegg ber jeg om informasjon om tilgjengelige statlige støtteordninger, tilskuddsmidler eller kompensasjonsmekanismer som kan redusere kommunenes egenfinansiering og dermed dempe avgiftsøkningen for innbyggerne.
Avklaringer som ønskes i svaret:
Eventuelle beregnede beløp eller intervaller for økt årlig avløpsavgift per husstand for konkrete alternativer.
Oversikt over eksisterende eller planlagte tilskuddsordninger for nitrogenfjerning, inklusive kriterier for tildeling.
Om departementet vil støtte regionale løsninger eller naturbaserte tiltak som kan gi bedre kost-nytte og lavere avgiftsbelastning for innbyggerne.
Jeg ber om at svarene inkluderer tallgrunnlag eller henvisning til analyser/rapporter som ligger til grunn for vurderingene.

Det er kommunen og statsforvalteren som er forurensningsmyndighet etter forurensningsloven og forurensningsforskriften. Eiere av avløpsanlegg – typisk kommunen eller interkommunale avløpsselskap – har ansvaret for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av avløpsinfrastrukturen innenfor kommunen. Dette innebærer at det er kommunene som må sørge for god og langsiktig planlegging for å etterleve gjeldende krav i forurensningsforskriften og vilkår fastsatt i utslippstillatelser.
I avløpssektoren gjelder prinsippene om selvkost og forurenser betaler, og dette skal også gjelde framover. Det betyr at det i hovedsak er vi som bruker avløpstjenestene som betaler for dem. Kommunene kan dekke kostnadene til avløpsrensing gjennom avløpsgebyret, innenfor dagens selvkostordning.
Samtidig er det iverksatt flere tiltak som kan bidra til å dempe gebyrutviklingen over tid. Regjeringen har redusert merverdiavgiften på vann- og avløpstjenester fra 25 til 15 prosent, noe som gir lavere gebyrer for husholdningene. Videre er avskrivningstiden for vann- og avløpsinfrastruktur justert, slik at investeringer kan fordeles over lengre tid. Dette bidrar til å jevne ut kostnadene og redusere den årlige gebyrbelastningen.
Mjøsa inngår i Oslofjordens nedbørsfelt. Staten har etablert en tilskuddsordning til arbeidet med nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg innenfor Oslofjordens nedbørsfelt. Tilskuddsordningen skal bidra med å redusere utslipp av nitrogen fra kommunalt avløp. Kommuner og kommunalt eide selskaper innenfor Oslofjordens nedbørsfelt kan søke om tilskudd.
Departementet legger til grunn at kommunene, innenfor gjeldende regelverk, vurderer ulike løsninger som kan gi best mulig kost–nytte, herunder regionalt samarbeid og kombinasjoner av tekniske og naturbaserte tiltak der dette er faglig og miljømessig forsvarlig. Slike vurderinger må gjøres lokalt og regionalt, basert på konkrete analyser.