Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 892 · 2025-2026

Hvor mange nye oppgaver er pålagt AiD siden 2021?

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsministeren, Kjersti Stenseng, 19. desember 2025. Svaret kom 12. januar 2026.

Til
Arbeids- og inkluderingsministeren · Kjersti Stenseng
Datert
19. desember 2025
Besvart
12. januar 2026

Spørsmål

Hvor mange nye oppgaver er pålagt AiD siden 2021?

Svar

Arbeids- og inkluderingsministeren Kjersti Stenseng, 12. januar 2026

Ved kgl.res. 22. desember 2021 ble Integreringsavdelingen overført fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet med virkning fra 1.1.2022. Integreringsavdelingen har ansvaret for politikk og virkemidler som fremmer integrering av innvandrere med mål om høy arbeids- og samfunnsdeltakelse. Dette er oppgaver knyttet til bosetting av flyktninger, kvalifisering av voksne innvandrere, arbeidsmarkedsintegrering, statsborgerskap, tolking i offentlig sektor, negativ sosial kontroll og æresmotivert vold samt tilskudd til kommuner og frivillige organisasjoner. Med overføringen fulgte også ansvar for integreringsloven, statsborgerloven og tolkeloven og for styring av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Ansvaret omfatter også faglig styring av det pedagogiske arbeidet med opplæringen i norsk og samfunnskunnskap i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), behandlingen av statsborgersaker etter statsborgerloven i Utlendingsdirektoratet og arbeid med negativ sosial kontroll i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Vi vil også trekke fram at arbeidsmengden på enkelte fagområder har økt. Norge har bosatt over 100 000 fordrevne og flyktninger fra andre land siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Dette har medført økt arbeidsmengde i departementet bl.a. knyttet til lovarbeid på integreringsområdet og arbeid med bosetting. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har også ført til større oppmerksomhet på sikkerhet og beredskap, både i departementet og i underliggende virksomheter og har gitt en klar økning i arbeidsoppgavene på flere av departementets områder. Departementet har også styrket kapasiteten og bedret kompetansen på det trygdejuridiske området. Folketrygdloven er svært omfattende og komplisert, herunder forholdet til EØS-retten, og det gjennomføres bl.a. et arbeid for å sikre at regelverket er tilpasset behovene for digitalisering og forenkling.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Sebastian Saltrø Ytrevik →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.