Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i Havforskningsinstituttet i perioden 2021-2025 samt hvilke nye oppgaver har Havforskningsinstituttet fått i samme periode, ber om oversikt per år?

Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i Havforskningsinstituttet i perioden 2021-2025 samt hvilke nye oppgaver har Havforskningsinstituttet fått i samme periode, ber om oversikt per år?

Utvikling i antall ansatte
Tabellen under viser utviklingen i antall arbeidsforhold ved Havforskningsinstituttet i perioden 2017–2024. For 2017 er det oppgitt summen av tallene for Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Havforskningsinstituttet, siden de to instituttene ble slått sammen fra 2018. Det foreligger ikke tall for 2025 ennå. Kilde for tallene er Statistisk sentralbyrå.
Antall arbeidsforhold
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
Havforskningsinst.
963
1 051
1 105
1 117
1 142
1 147
1 113
1 073
Endringer i antall arbeidsforhold
2017–2021
2021–2024
Havforskningsinstituttet
179
- 69
Oppgaver
Havforskningsinstituttets ansvarsområde/mandat har i all hovedsak ligget fast i perioden.
Havforskningsinstituttets hovedoppgave er å framskaffe kunnskapsgrunnlag og gi råd til myndigheter og organer med roller i forvaltningen av marine ressurser, økosystemer og sjømat. Hva dette innebærer for instituttets oppgaver, er under stadig utvikling. Klimaendringer gir endringer i økosystemene og utbredelsen av fiskebestander, og det utvikles nye næringer som bl.a. havvind og torskeoppdrett. Økt konkurranse om arealer langs kysten gir økt behov for kunnskapsgrunnlag for arealforvaltningen.
Behovet for kunnskap på Havforskningsinstituttets ansvarsområde har økt, samtidig som det økonomiske handlingsrommet har blitt trangere. Metoder og hjelpemidler for datainnhenting, forskning og rådgiving er i sterk utvikling. Det er derfor satt i gang en omstilling av Havforskningsinstituttet, med sikte på bedre og mer effektiv kunnskapsproduksjon. Instituttet skal ta i bruk ny teknologi, digitalisere og utnytte mulighetene som kunstig intelligens, satellittdata og modellering gir, og arbeide for å utvikle potensialet som finnes i å dele data mellom næring og forvaltning. Inntil full effekt av omstillingen oppnås, kan det for en periode måtte påregnes noe lavere kunnskapsproduksjon.
Havforskningsinstituttet styres overordnet gjennom føringer i instruks og tildelingsbrev. Innenfor disse rammene prioriterer instituttet oppgaver og aktiviteter selv, innenfor de økonomiske rammene som er tilgjengelige.
I den følgende oversikten er det oppgitt hvilke nye oppgaver instituttet har fått i perioden 2021–2025:

2021:
• Havforskningsinstituttet fikk økt bevilgning på 11 mill. kroner til videreutvikling av kystovervåkingen gjennom Coastwatch-programmet.
• Havforskningsinstituttet fikk økt bevilgning på 4,6 mill. kroner til økt innsats på datafattige bestander av fisk, krepsdyr og sjøpattedyr.

2022:
• Havforskningsinstituttet fikk ansvaret for drift av Kartverkets fartøy «Hydrograf». Kartverket disponerer 90 pst. av tokttiden, og dekker tilsvarende 90 pst. av kostnadene til drift og vedlikehold av fartøyet. Havforskningsinstituttet disponerer 10 pst. av tokttiden, og dekker sin andel av kostnadene innenfor eget budsjett.
• I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 fikk Havforskningsinstituttet i oppdrag å reetablere Lofoten Vesterålen havobservatorium, som ble skadet i 2021. Havobservatoriet består av en kabel som er påmontert noder og sensorer som detekterer ulike data i vannmassene. Dataene benyttes i forskning og overvåking av marint miljø. Samlet ramme for reetableringen er 57,8 mill. kroner. Dette er finansiert med egen bevilgning, og delvis dekket inn ved en ettårig reduksjon på 20 mill. kroner i instituttets driftsbevilgning i 2023.
• I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 fikk Havforskningsinstituttet økt bevilging på 10 mill. kroner til styrking av kunnskapsgrunnlaget for sameksistens mellom havnæringene.

2023:
• Havforskningsinstituttet fikk økt bevilgning på 7,5 mill. kroner til å styrke kunnskapsgrunnlaget for utvikling av havvind og havbruk til havs.
• Forskningsfartøyet «Prinsesse Ingrid Alexandra» ble satt i drift våren 2023. Havforskningsinstituttet disponerer 90 pst. av tokttiden og dekker tilsvarende 90 pst. av drifts- og vedlikeholdskostnader. Nord universitet disponerer 10 pst. av tokttiden og dekker 10 pst. av kostnadene.
• Forskningsfartøyet «Kristine Bonnevie» ble tatt ut av drift høsten 2023.

2024:
• Havforskningsinstituttet fikk i oppdrag fra Energidepartementet å bidra til kunnskapsgrunnlaget for etablering av havvind til havs. Oppdraget er finansiert over Energidepartementets budsjett.
• I forbindelse med nysaldering av statsbudsjettet 2024 fikk Havforskningsinstituttet en bevilgning på 8 mill. kroner til styrket ressursforskning i Barentshavet og kystområdene i nord, og 3 mill. kroner til utvikling av forvaltningsverktøy for kystsonen i Finnmark og Nord-Troms.

2025:
• I Prop. 1 for 2025-budsjettet var det en hovedprioritering å omstille instituttets kunnskapsproduksjon. Det vises til nærmere omtale ovenfor.
• Havforskningsinstituttet fikk i oppdrag fra Energidepartementet å kartlegge havbunn og økosystemer i områder som kan være aktuelle for utvinning av havbunnsmineraler. Oppdraget er finansiert over Energidepartementets budsjett.
• Havforskningsinstituttet fikk fra 1. juni ansvaret for drift av fartøyet «H.U. Sverdrup II» som eies av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Dette er et rent driftsoppdrag, der FFI disponerer hele tokttiden og dekker alle kostnader til drift og vedlikehold.
• I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025 fikk Havforskningsinstituttet en bevilgning på 10 mill. kroner til ressursforskning i nordområdene.