Kan finansministeren legge frem en beregning av hvor stor den samlede CO₂-kostnaden er for norske rederier som omfattes både av EU ETS og den særnorske CO₂-avgiften, sammenlignet med rederier under utenlandsk flagg som kun betaler for kvoter, ettersom de bunkrer utenfor Norge?

Kan finansministeren legge frem en beregning av hvor stor den samlede CO₂-kostnaden er for norske rederier som omfattes både av EU ETS og den særnorske CO₂-avgiften, sammenlignet med rederier under utenlandsk flagg som kun betaler for kvoter, ettersom de bunkrer utenfor Norge?

Fra 2024 er skipsfarten gradvis innlemmet i EUs kvotesystem. Samtidig beholdt Norge den nasjonale CO₂-avgiften på mineralolje og naturgass. Dette gir en situasjon der norske rederier som seiler innenfor EØS må betale både kvotepris og nasjonal avgift, mens konkurrenter fra andre land kun betaler én av delene.
For nærskipsfarten som opererer i norske farvann kan den totale klimaavgiftsbelastningen nå utgjøre flere millioner kroner per fartøy per år. Det er behov for oversikt over hvor stor denne samlede belastningen faktisk er, og hvordan dette påvirker konkurranseforholdet mellom norske og utenlandske skip i norske farvann.

Utslipp fra skip over 5 000 bruttotonn ble innlemmet i EUs kvotesystem (EU-ETS) fra 1. januar 2024. Store deler av kyst- og nærskipsflåten i Norge og Europa består imidlertid av skip under 5 000 bruttotonn og omfattes ikke av kvoteplikt, og betaler derfor kun CO₂-avgift. Skip i utenriksfart (seilas fra norsk til utenlandsk havn) er fritatt for CO₂-avgift, og betaler kun kvotepris (gitt at de er over 5 000 bruttotonn). Det er derfor ikke korrekt at norske rederier som seiler innenfor EØS, må betale både CO₂-avgift og kvotepris.
Det er innenriks kvotepliktig sjøfart som betaler både CO₂-avgift og kvotepris. Dette omfatter skip over 5 000 bruttotonn som går mellom norske havner. For å unngå dobbel virkemiddelbruk bør kvotepliktige utslipp i utgangspunktet fritas for CO₂-avgift. Norge er imidlertid forpliktet til å redusere utslipp under EUs innsatsfordelingsforordning, som også omfatter innenriks sjøfart. En effektiv oppfyllelse av innsatsfordelingsforordningen tilsier at alle utslipp som er dekket av forordningen, prises likt. Regjeringen har derfor foreslått, og Stortinget har vedtatt, å innføre en redusert CO₂-avgiftssats for innenriks kvotepliktig sjøfart. Med dette tilsvarer kvotepris og avgift i sum det generelle avgiftsnivået for andre utslipp under innsatsfordelingsforordningen. Endringen trer i kraft når statsstøtterettslige spørsmål er avklart med ESA. Inntil endringen har trådt i kraft, betaler innenriks kvotepliktig sjøfart generell avgiftssats (i tillegg til eventuell kvotepris).
Kvoteprisen i begynnelsen av 2026 er om lag 1 030 kroner per tonn CO₂. Det tilsvarer rundt 2,8 kroner per liter mineralolje. I 2026 ilegges innenriks sjøfart den generelle satsen i CO₂-avgiften på 4,42 kroner per liter drivstoff. Den foreslåtte reduserte satsen for innenriks kvotepliktig sjøfart er på 2,15 kroner per liter. For et kvotepliktig fartøy som bunkrer drivstoff i Norge til bruk i innenriks sjøfart, vil den samlede utslippsprisen være 7,22 kroner per liter mineralolje. Når den reduserte satsen for innenriks kvotepliktig sjøfart trer i kraft, vil den samlede utslippsprisen være 4,95 kroner per liter gitt dagens kvotepris.
CO₂-avgiften på drivstoff gjelder likt for alle som fyller i Norge, uavhengig av om aktøren er norsk eller utenlandsk. Utenlandske aktører som konkurrerer med båter som utelukkende opererer i Norge, vil – på samme måte som norske fartøy – i mindre grad kunne unngå norsk CO₂-avgift ved å fylle drivstoff i utlandet.
I budsjettforhandlingene ble det enighet om at regjeringen skal utrede en kompensasjonsordning for CO₂-avgiften for sjøfarten og eventuelt andre tiltak som ivaretar norsk innenriks sjøfarts konkurranseevne overfor utenlandske aktører. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.