Har appselskapenes inngang i det norske drosjemarkedet ført til lavere priser for forbrukerne?

Har appselskapenes inngang i det norske drosjemarkedet ført til lavere priser for forbrukerne?

Drosjereformen som trådte i kraft i 2020 innebar blant annet at antallsbegrensningen på drosjeløyver og drosjesentralenes monopol på formidling av drosjetjenester ble opphevet. Nye aktører fikk muligheten til å etablere seg i det norske markedet. Blant dem var appbaserte drosjeformidlere som Bolt og Uber, som med moderne teknologi koblet sjåfører med passasjerer. I lys av at regjeringen de siste årene har fremmet flere lovforslag som har hatt til hensikt å begrense konkurranse og innovasjon i næringen, herunder med kravet om bruk av gammeldagse taksameter, er spørsmålsstiller interessert i om økt konkurranse og innovasjon i drosjenæringen har kommet forbrukerne til gode i form av lavere priser.

Drosje er en viktig del av det samlede transporttilbudet i Norge og regjeringen er opptatt av at vi skal ha en drosjenæring med hvit økonomi, godt forbrukervern, ryddige arbeidsforhold og sikkerhet for både passasjerer og sjåfører. Jeg vil understreke at ingen av tiltakene regjeringen har gjennomført har hatt som formål å begrense konkurranse og innovasjon i næringen.
Drosjenæringen har hatt store utfordringer siden frislippet i 2020. Ifølge bransjen førte frislippet til at det ble vanskeligere å drive på heltid, det ble dårligere sikkerhet for kundene – både fysisk trygghet i bilene og økonomisk på grunn av prispressing mv., samt manglende drosjeberedskap.
Det er viktig for meg å presisere at grepene vi har tatt, ikke handler om reversering eller å skvise ut aktører. Vi er helt avhengige av drosjenæringen som en del av det totale transporttilbudet. Dette handler om at vi skal ha en ryddig og seriøs drosjenæring med gode arbeidsforhold, og aktører som etterlever regelverket. Vi skal styrke kvaliteten i næringen og sikre et tilfredsstillende drosjetilbud i hele landet. Med blant annet innføring av sentraltilknytningsplikt har vi gjort det enklere for kundene å orientere seg i markedet, og sikre at de ikke blir lurt når de setter seg inn i en taxi. Vi skal videre ivareta trygghet på mange plan – både for passasjerer og for sjåfører.
Som kjent vedtok Stortinget før sommeren 2025 endringer i drosjeregelverket, jf. Lovvedtak 133 (2024-2025) - stortinget.no. Her ble det blant annet vedtatt nye regler knyttet til kontrollutrustning, som åpner for at departementet kan fastsette mer teknologinøytrale krav til kontrollutrustning i forskrift. Reglene knyttet til kontrollutrustning er ikke iverksatt enda. Det er behov for forskriftsendringer før reglene kan settes i kraft. Departementet har nylig gitt Statens vegvesen oppdrag knyttet til oppfølgingen av dette. Når dette arbeidet er ferdigstilt kan ikrafttredelsestidspunkt for lovendringene i yrkestransportloven om kontrollutrustning fastsettes.
Når det gjelder spørsmålet om tiltakene vi har iverksatt har ført til lavere priser for forbrukerne, så vil jeg først vise til at lavere priser ikke har vært en hovedmålsetting med grepene som er tatt. Som nevnt handler regjeringens tiltak om at vi skal ha en ryddig og seriøs drosjenæring med gode arbeidsforhold, og aktører som etterlever regelverket, samtidig som at vi sikrer et tilfredsstillende tilbud i hele landet.
Departementet har så langt ikke foretatt noen egne utredninger knyttet til prisutviklingen i bransjen. Tall fra SSBs nettsider viser en svak økning i priser fra 2015-2024, jf. tabell nedenfor.
En undersøkelse viser at prisene til publikum har blitt mer differensiert. Priser på turer bestilt via app eller annen form for forhåndsbestilling virker å ha falt og prisinformasjon for slike turer har forblitt god eller blitt bedre. For turer praiet på gata er situasjonen annerledes, med større spredning i priser og vesentlig dårligere prisinformasjon. Det er også indikasjoner på lavere priser i kontraktmarkedet, men kildene er usikre (Oppegaard mfl., 2023).