Er statsråden trygg på at regjeringens drosjepolitikk inkludert 1-1 tilknytningsplikt mellom løyvehaver og sentral samt den varslede forskriften om en teknologinøytral fast montert anordning og automatisert rapportering er trygt innenfor reglene i EØS-avtalen?

Er statsråden trygg på at regjeringens drosjepolitikk inkludert 1-1 tilknytningsplikt mellom løyvehaver og sentral samt den varslede forskriften om en teknologinøytral fast montert anordning og automatisert rapportering er trygt innenfor reglene i EØS-avtalen?

Regjeringens reformer i drosjepolitikken utfordrer sannsynligvis EØS-avtalen, med bakgrunn i at ESA tidligere gjennom flere år undersøkte det norske markedet og kom til at måten drosjemarkedet var organisert på trolig representerte brudd på EØS-avtalen.

Våre EØS-rettslige forpliktelser setter visse begrensninger når det gjelder adgangen til å innføre nasjonale tiltak som gjør det vanskeligere eller mindre attraktivt for andre EØS-borgere å starte og utøve drosjevirksomhet i Norge – såkalte restriksjoner eller etableringshindre. Slike restriksjoner er likevel lovlige dersom de er begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Tiltakene må i så fall være egnede og nødvendige for å oppnå formålene.
Sentraltilknytningsplikten ble gjeninnført ved lovendringer i mars 2024, med en frist som ble forlenget frem til 1. april 2025. I Prop. 39 L (2023 – 2024) ble det vurdert hvorvidt gjeninnføringen av sentraltilknytningsplikten var i tråd med EØS-retten. I den grad sentraltilknytningsplikten skulle bli ansett som en restriksjon fremgår det av proposisjonen at departementet mener sentraltilknytningsplikten er et egnet og nødvendig tiltak for å ivareta lovlige tvingende allmenne hensyn som et tilfredsstillende drosjetilbud, hvit økonomi, personsikkerhet, forbruker- og arbeidstakervern og trafikksikkerhet.
Fra 1. januar 2026 trer det i kraft et krav om at drosjeløyvehaver bare kan være tilknyttet én sentral. Løyvehaver velger selv hvilken sentral vedkommende ønsker å slutte seg til og vil fortsatt kunne motta oppdrag fra flere formidlere. I Prop. 139 L (2024 – 2025) fremgår det at departementet mener kravet om tilknytning til én sentral er nødvendig for å sikre et høyt beskyttelsesnivå i næringen, økt oppdagelsesrisiko knyttet til avvik ved bruk av taksameter og regeletterlevelse.
Representanten viser til at ESA tidligere har gitt uttrykk for at drosjemarkedets organisering kunne være et brudd på EØS-avtalen. Jeg antar det er den grunngitte uttalelsen av 2017 det vises til. Jeg vil fremheve at det har liten betydning hvorvidt ESA anså den tidligere ordningen med sentraltilknytningsplikt som i tråd med EØS-avtalen, da de nye bestemmelsene om sentraltilknytningsplikt og krav til sentralene avviker fra den tidligere ordningen på flere sentrale punkter.