Kan statsråden redegjøre for utviklingen i bruk av konsulenter og ekstern bistand i Finansdepartementet og underliggende etater i perioden 2021–2025, herunder kostnader og formål, fordelt per år?

Kan statsråden redegjøre for utviklingen i bruk av konsulenter og ekstern bistand i Finansdepartementet og underliggende etater i perioden 2021–2025, herunder kostnader og formål, fordelt per år?

Tabellen under viser nøkkeltall fra statsregnskapet.no for konsulentbruk i perioden
2021–2024 og inkluderer artskontogruppe 670–673, samt artskonto 107. Tallgrunnlag for 2025 vil ikke foreligge før våren 2026.
(beløp i mill. kr 2024)
Virksomhet 2021 2022 2023 2024
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) 122 93 64 41
Finansdepartementet 21 11 17 21
Finanstilsynet 23 30 41 43
Skatteetaten 908 934 1110 1093
Statistisk sentralbyrå 11 8 24 6
Tolletaten 188 195 197 195

I tråd med bevilgningsreglementet og etablert budsjettpraksis bevilges statens utgifter til kjøp av konsulenttjenester over en rekke poster i statsbudsjettet. De aktuelle virksomhetene vil gjennom budsjettåret ha en viss fleksibilitet i disponeringen av bevilgningen på de ulike postene, blant annet mellom kjøp av konsulenttjenester og bruk av interne ressurser. Dette bidrar til at det sentralt ikke foreligger en fullstendig oversikt over statens samlede utgifter til kjøp av konsulenttjenester og at tallgrunnlaget følgelig også vil kunne ha et avvik mot etatenes årsrapporter som normalt vil omtale konsulentbruken i mer detaljert. I statsregnskapet føres konsulentbruk i hovedsak på artskontogruppe 670–673. Det gjøres oppmerksom på at noen konsulentkostnader ikke kommer frem i driftsregnskapet, da de i noen tilfeller aktiveres som investeringer, for eksempel i forbindelse med større IKT-prosjekter for virksomheter som fører regnskapet iht. de statlige regnskapsstandardene (SRS). SRS innføres puljevis og er besluttet obligatoriske i staten fra 2027.

For årene 2022–2025 har det vært en fellesføring i tildelingsbrevene der departementene og statlige virksomheter er bedt om å arbeide for å redusere konsulentbruken, særlig der det er mulig å benytte interne ressurser. Det er også stilt krav om rapportering i årsrapportene, herunder om tiltak og resultater. Fellesføringen har bidratt til økt bevissthet og tiltak i flere virksomheter.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har i 2023 og 2024 utarbeidet analyser av konsulentbruk i staten, bla. DFØ-rapport 2024:13 Kartlegging av IKT-konsulentbruk. Kartleggingen viser at hovedårsaken til bruk av konsulenter i staten er behov for kompetanse, særlig innen IKT, samt kapasitetsutfordringer.

Økningen i etatenes konsulentbruk kan ses i sammenheng med flere pågående digitaliseringsprosjekter i Finansdepartementets sektor. Blant annet ble Skatteetatens program Fremtidens innkreving startet i 2023. Programmet er samfunnsøkonomisk lønnsomt med en estimert netto nåverdi på underkant av 8 mrd. kroner for hele programmet, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Unntaket er DFØ, som iht. nøkkeltallene i tabellen over reduserte utgiftene fra 2021–2024 med omtrent 60 prosent. Også i 2026 er det gitt fellesføring i tildelingsbrevene om å arbeide for å redusere konsulentbruken, særlig der det er mulig å benytte interne ressurser.