Mener kommunalministeren at statsforvalterens praksis i plan- og byggesaker i dag er i tråd med regjeringens mål om styrket lokaldemokrati, og hvilke styringssignaler vil statsråden eventuelt gi for å hindre at bredt forankrede kommunale vedtak systematisk blir overstyrt?

Mener kommunalministeren at statsforvalterens praksis i plan- og byggesaker i dag er i tråd med regjeringens mål om styrket lokaldemokrati, og hvilke styringssignaler vil statsråden eventuelt gi for å hindre at bredt forankrede kommunale vedtak systematisk blir overstyrt?

I både Lillesand og Farsund har Statsforvalteren i Agder nylig overprøvd tverrpolitiske og godt begrunnede kommunale vedtak i plan- og byggesaker. I Lillesand gjelder dette reguleringsplanen for Aarsund senter i Høvåg – et sentralt nærutviklingsprosjekt med bred lokal støtte, grundig saksbehandling og forankring i kommuneplanens arealdel. I Farsund er et dispensasjonsvedtak etter plan- og bygningsloven § 19-2 satt til side gjennom lovlighetskontroll, til tross for at Statsforvalteren ikke hadde innsigelser ved tidligere behandling. Men da saken ble en mediesak på grunn av at mannen til et regjeringsmedlem overtok denne eiendommen fra sine foreldre. Først da våknet Statsforvalteren.
Disse sakene gir inntrykk av en praksis der Statsforvalteren i Agder i økende grad overstyrer kommunenes skjønnsutøvelse i saker som er lokalt forankret, faglig vurdert og politisk samstemt. Dette svekker forutsigbarheten for kommuner, næringsliv og innbyggere, og utfordrer intensjonen om et reelt kommunalt selvstyre.
Sakene reiser derfor spørsmål om hvilke styringssignaler regjeringen gir Statsforvalteren i plan- og byggesaker, og hvordan kommunalministeren vil sikre at statlig kontroll utøves med nødvendig respekt for lokale prioriteringer og politiske vedtak.
Statsforvalter i Agder innkalte ordførere og kommunedirektører til et møte 17.12 der deltakerne opplevde at Statsforvalter signaliserte at det nå skulle brukes ressurser på å ettergå saker fra de siste 2-2,5 år som var gitt som dispensasjon. Det kan umulig være en god prioritering av Statsforvalter sine ressurser.

Regjeringen er opptatt av lokaldemokrati og lokalt handlingsrom for kommunene. Som lokal planmyndighet har kommunene stor grad av mulighet til å bestemme arealutviklingen. Kommunene må imidlertid holde seg innenfor noen overordnede rammer når de skal planlegge arealbruken. Statlige og regionale sektormyndigheter kan fremme innsigelse dersom et planforslag er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser. En innsigelse innebærer ikke i seg selv at planen ikke kan vedtas, men dersom ikke innsigelsen løses gjennom dialog eller eventuelt mekling, vil myndigheten til å treffe endelig planvedtak løftes til departementet.
Kommunal- og distriktsdepartementet har startet et arbeid med å se nærmere på statlige og regionale myndigheters bruk av innsigelser i plansaker. Målet er raskere og bedre planprosesser, og at bedre dialog mellom kommunene og statlige myndigheter skal redusere behovet for innsigelser.
Saken i Lillesand kommune er en innsigelsessak. Statsforvalteren i Agder har fremmet innsigelse med den begrunnelse at planforslaget er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser som fremgår av statlige planretningslinjer. Utover det vil jeg ikke kommentere innsigelsessaken så lenge den fortsatt er til behandling lokalt.
Saken i Farsund kommune er derimot ikke en plansak, men en dispensasjonssak. Det vil si at kommunen har fraveket sin egen arealplan som slår fast byggeforbudet i strandsonen og at det ikke skal bygges i området representanten viser til. Arealplaner vedtas av kommunens øverste folkevalgte organ etter omfattende beslutningsprosesser som skal ivareta viktige rettssikkerhetshensyn som offentlighet og medvirkning. Det gir også forutsigbarhet. Et bredt flertall i Stortinget vedtok våren 2021 en tydeliggjøring av de strenge vilkårene for å kunne fravike planer gjennom dispensasjon.
Vurderingen av om vilkårene for dispensasjon er oppfylt er rettsanvendelse. Jeg kjenner ikke detaljene i saken i Farsund kommune, men jeg oppfatter at det er vilkårene for dispensasjon Statsforvalteren i Agder har tatt tak i når kommunens vedtak oppheves etter en lovlighetskontroll. Det betyr at kommunens skjønnsutøvelse ikke overstyres hvis statsforvalter opphever det de mener er et lovstridig vedtak.
Strandsonen er en felles ressurs som må forvaltes helhetlig og i et langsiktig perspektiv. Jeg forventer at Statsforvalteren i Agder og kommunene i Agder framover har god dialog om kommunenes mulighet til å bruke skjønn og vilkårene for dispensasjoner.