Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren. Regjeringen har levert inn forsterkede klimamål til FN som Norge skal gjennomføre innen 2030, nye klimamål som igjen vil kreve ny og økt …

Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

Regjeringen har levert inn forsterkede klimamål til FN som Norge skal gjennomføre innen 2030, nye klimamål som igjen vil kreve ny og økt kraftproduksjon for å bli realisert. Miljødirektoratet har meldt inn et behov for minst 34 TWh med ny kraftproduksjon – ikke for å innfri klimakravene, men bare for å innfri det vi så langt har vedtatt. Det vet statsråden veldig godt at er langt fra de 55 pst. regjeringen har økt målsettingen til.

Energikommisjonen la fram sin rapport «Mer av alt – raskere» og mer enn antydet et behov for 40 TWh med ny produksjon – en plan NVE for øvrig sier er helt urealistisk å gjennomføre. Samme NVE har tidligere meldt om et kraftoverskudd som er borte fra 2026, og at flere regioner kommer til å ha kraftunderskudd før den tid.

Jeg kunne spurt statsråden om han mener det er realistisk å klare 40 TWh med ny kraft til 2030, men jeg kan jo hjelpe ham litt på veien. Flere ganger har statsråden sagt at det er uaktuelt med ny vannkraft. Det er nytt regelverk på gang for vindkraft på land, som i beste fall vil gi lengre behandlingstid, og vi vet at Fosen-dommen ikke direkte har åpnet for store ambisjoner for ny kraftproduksjon. Havvind har vel heller ikke innfridd som et alternativ, og Equinor har nå skrinlagt Trollvind. På spørsmål om hvor mye støtte det er behov for, svarer Equinor at det er så store summer at det ikke vil være forsvarlig.

Mitt spørsmål blir da: Hva er det statsråden vil ofre framover når Norge ikke lenger har kraft til å møte den hverdagen regjeringen legger opp til? Er det ny industrietablering som skal ofres, er det elektrifiseringen av sokkelen som må ofres, eller velger regjeringen å beholde disse og heller ofre klimamålene?