Da finansministeren la fram statsbudsjettet for 2023, var han bekymret for at oljepengebruk skulle presse opp renten og gi vanlige folk dårligere økonomi. La meg sitere pressemeldingen der ministeren …

Da finansministeren la fram statsbudsjettet for 2023, var han bekymret for at oljepengebruk skulle presse opp renten og gi vanlige folk dårligere økonomi. La meg sitere pressemeldingen der ministeren sier:

Han bekymret seg over å bruke mer penger, fordi man risikerte å bidra til at lønns- og prisveksten holdt seg så høy at sentralbanken måtte øke renten mer og raskere enn nødvendig. Og han understrekte at det er vanlige folk som må betale prisen for det gjennom økte boligrenter, høyere priser og potensielt en økonomisk bråstopp som gjør at mange mister jobben. Det var argumentasjonen for å ta ned oljepengebruken.

Nå foreslår finansministeren å øke oljepengebruken med 56 mrd. kr og makser ut handlingsregelen i en periode med høy aktivitet i økonomien. Jeg har forståelse for at mange av utgiftene er nødvendige, som til prisjustering og flere flyktninger, men det endrer jo ikke på konsekvensene oljepengebruk kan ha for økonomien. Som sentralbanksjefen sa i en høring her på Stortinget: Økt offentlig pengebruk bidrar til økt aktivitet i økonomien.

Regjeringspartiene har den siste uken forsøkt å flytte fokus vekk fra seg selv ved å etterspørre hvor opposisjonen vil kutte. Vi har hatt to uker på å se gjennom budsjettallene som regjeringen har brukt fem måneder på å revidere, og vi skal gi gode svar når vi legger fram våre forslag, men det er regjeringen som må svare for sitt budsjett.

Mitt spørsmål til finansministeren er derfor: Hvilke endringer i norsk økonomi gjør at konsekvensene av økt oljepengebruk er mindre farlige nå enn da finansministeren kom med sine advarsler i høst?