Skriftlig spørsmål nr. 800 · 2025-2026
Statsråden svarte bare delvis ut spørsmålet mitt av Dokument nr. 15:723 (2025-2026) innlevert 7.12.25. Kan utenriksministeren gi en oppsummering av totale effekter for de 142 rettsaktene for …
Marius Arion Nilsen (FrP) stilte spørsmålet til utenriksministeren, Espen Barth Eide, 14. desember 2025. Svaret kom 16. desember 2025.
- Fra
- Marius Arion Nilsen (FrP)
- Til
- Utenriksministeren · Espen Barth Eide
- Datert
- 14. desember 2025
- Besvart
- 16. desember 2025
Spørsmål
Statsråden svarte bare delvis ut spørsmålet mitt av Dokument nr. 15:723 (2025-2026) innlevert 7.12.25.
Kan utenriksministeren gi en oppsummering av totale effekter for de 142 rettsaktene for befolkningen, næringslivet og det offentlige, oppsummert med total økonomisk påvirkning og hvor mye ekstra byråkrati som behøves for gjennomføringen av alle rettsakter?
Begrunnelse
Statsrådens svar adresserte bare deler, ikke hele av spørsmålet. Spør derfor igjen.
Svar
Utenriksministeren Espen Barth Eide, 16. desember 2025
Jeg viser til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 723 hvor representanten fikk forelagt seg «kommentert liste» over de rettsaktene som skulle innlemmes på møtet i EØS-komiteen i desember. I denne listen kan representanten finne beskrivelser av den enkelte rettsakts rettslige, økonomiske og administrative konsekvenser.
Jeg viste også til hvordan listen over rettsaktene er oppdelt knyttet til omfanget av vurderinger som må gjøre. Listen viser at kun seks av rettsaktene som ble innlemmet den 5. desember vurderes å gi moderat økning i departementenes forvaltningsoppgaver, det vil si at de kan kreve utredninger, regelverksendringer og veiledning. Resten av rettsaktene, det vi si 136 rettsakter, vurderes å kreve lite av departementene når det gjelder forvaltning. Alt arbeidet anses å kunne tas innenfor de eksisterende oppgaver byråkratiet utfører i løpende normal forvaltning.
Effekten av å innlemme 142 rettsakter et at vi reduserer etterslepet og sikrer at Norge fortsatt har full og likeverdig adgang til EUs indre marked, og norsk næringsliv kan samhandle uten hindre i dette markedet. De fleste rettsaktene som ble innlemmet 5. desember harmoniserer eksisterende krav eller oppdaterer tekniske standarder av regler vi allerede har innlemmet. Den totale påvirkning på forbrukere, næringsliv og offentlig sektor vurderes samlet sett som positivt for norske interesser.
Dersom representanten ønsker ytterligere detaljert informasjon om den enkelte rettsakts effekt for befolkningen, næringslivet og det offentlige, oppsummert med total økonomisk påvirkning og hvor mye ekstra byråkrati som behøves for gjennomføring av hver enkelt rettsakt må han ta kontakt med det enkelte ansvarlige fagdepartement.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Marius Arion Nilsen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.