Skriftlig spørsmål nr. 790 · 2025-2026
Hvordan vil regjeringen sikre at pukkverk inngår som en del av kommunale og fylkeskommunale beredskapsplaner, slik at tilgang til steinmaterialer er ivaretatt ved flom og andre naturskader?
Stian Storbukås (FrP) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Astri Aas-Hansen, 12. desember 2025. Svaret kom 22. desember 2025.
- Fra
- Stian Storbukås (FrP)
- Til
- Justis- og beredskapsministeren · Astri Aas-Hansen
- Datert
- 12. desember 2025
- Besvart
- 22. desember 2025
Spørsmål
Hvordan vil regjeringen sikre at pukkverk inngår som en del av kommunale og fylkeskommunale beredskapsplaner, slik at tilgang til steinmaterialer er ivaretatt ved flom og andre naturskader?
Begrunnelse
Uværet «Hans» gjorde store skader i Sør-Norge i august 2023, og spesielt Hallingdal og Drammensvassdraget ble hardt rammet. Enorme vannmasser gjorde store skader på bolighus og infrastruktur.
Langs Drammensvassdraget er det mange pukkverk og entreprenørbedrifter, som ble en viktig del av beredskapsarbeidet i kommunene. Næringsaktørene kunne raskt levere stein og sand til kommunene før uværet traff. Det var avgjørende for å begrense skadeomfanget. Men til tross for iherdig forebyggende innsats gjorde «Hans» store skader. Tilgangen til kortreist byggeråstoff gjorde at veier og jernbane raskt kunne repareres etter at vannmassene hadde trukket seg tilbake.
Pukkverk leverer steinmaterialer som er helt avgjørende for å sikre framkommelighet og reparasjon av kritisk infrastruktur ved kriser, naturhendelser og beredskapssituasjoner. Dersom pukkverk ikke er inkludert i kommunale og fylkeskommunale beredskapsplaner, kan det oppstå forsinkelser og mangel på nødvendige materialer i en krisesituasjon. Det er derfor viktig å avklare hvordan regjeringen sikrer at disse ressursene blir en del av beredskapsplanleggingen.
Svar
Justis- og beredskapsministeren Astri Aas-Hansen, 22. desember 2025
Private næringslivsaktører kan spille en viktig rolle i håndtering av uønskede hendelser slik som ekstremvær. Private kan stille med viktige ressurser som utstyr og materiell til bruk både i håndteringen av hendelsen og i gjenopprettingen etterpå.
Etter sivilbeskyttelsesloven plikter kommunene å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne ROS-analysen skal videre legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og være utgangspunkt for kommunenes beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser, og bl.a. inneholde en ressursoversikt. En slik oversikt kan omfatte steinmaterialer til bruk ved naturhendelser.
I Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen, jf. Innst. 242 S (2024-2025), er et sentralt tiltak å sørge for at alle kommuner skal ha eller være tilknyttet et kommunalt beredskapsråd. Ca. 80 % av alle kommuner har i dag slikt råd. Beredskapsrådene er blant annet viktig for at kommunene skal få oversikt over ressursene som befinner seg i kommunen og hvordan disse kan inngå i den kommunale beredskapen. Deltakelse fra lokalt næringsliv og frivillige er viktig.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og statsforvalterne skal veilede kommunene slik at de kommunene som ikke har eget beredskapsråd eller er tilknyttet et, kan prioritere arbeidet.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Stian Storbukås →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.