Ber om kunnskapsministerens vurdering av hvorfor det var mindreforbruk på Kap 226 post 22 og Kap. 225 post 61, ber videre om en tabell med siste oppdatert oversikt over hvor mange lærere som søkte om …

Ber om kunnskapsministerens vurdering av hvorfor det var mindreforbruk på Kap 226 post 22 og Kap. 225 post 61, ber videre om en tabell med siste oppdatert oversikt over hvor mange lærere som søkte om videreutdanning i henholdsvis norsk, matte, naturfag, lesing, skriving og i spesialpedagogikk, og hvor mange som har fått innvilget sitt ønske om videreutdanning i disse temaene.
Kan det bes om en separat oversikt per fag?

Jeg viser til Prop. 25 S (2025-2026). Det står at departementet foreslår å redusere bevilgningen til videreutdanning for lærere og skoleledere med 20 millioner kr «grunna mindreforbruk på posten.» Det fremgår ikke av proposisjonen hvorfor dette mindreforbruket har oppstått, herunder om det er for få søkere til videreutdanning eller om kommunene ikke prioriterer å godkjenne flere søknader. Det vil være interessant å få kunnskapsministerens vurdering, samt en oversikt over antall søkere og antall godkjente søknader fra lærere som ønsker videreutdanning i enkelte fag.
Departementet foreslår videre å redusere bevilgningene med 70 millioner kroner til Rentekompensasjon for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring, fordi det er «færre søknader» enn man hadde lagt til grunn.

Det er Utdanningsdirektoratet (Udir) som innenfor rammer fastsatt i tildelingsbrevet dimensjonerer blant annet videreutdanning for skoleledere og lærere. Samlet gis det tilbud til flere enn man har faktisk kapasitet til fordi det erfaringsmessig har noe frafall. Frafallet kan variere fra år til år og det vil være usikkerhet knyttet til anslag for mange tilbud som bør gis.

I 2025 er det et mindreforbruk på kap. 226, post 22 på 20 mill. kroner. Mindreforbruket i 2025 skyldes hovedsakelig lavere utbetalinger av utdannings- og rekrutteringsstipend enn det som ble satt av til ordningen. I tillegg har en del deltakere på rektorutdanningen takket nei til studieplass, samt at noen moduler ikke hadde nok søkere.

Som tabellen nedenfor viser, har søkertallene til videreutdanning gått nedover de siste årene, men det har fortsatt vært langt flere søkere enn antallet som Udir har godkjent/gir tilbud om videreutdanning. Antall søknader godkjent av eiere har gått ned fra 2024 til 2025 og tilsvarer i 2025 om lag det antallet som Udir har godkjent. Prognosen per 2. kvartal 2025 tilsier et lite merforbruk til videreutdanningsordningen på om lag 1,5 mill. kroner.


Tallene viser et lite avvik mellom antall godkjente søknader fra eiere og antall godkjente søknader fra Udir. Årsaken til dette er feilregistrerte søknader mellom ordninger eller fagkategorier, dobbelsøknader eller søknader som ikke oppfylte kravene for videreutdanning.


Angående kap. 225, post 61 Rentekompensasjon for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring: Tall fra Husbanken per 1. desember 2025 viser at 43 kommuner har benyttet seg av ordningen, og 90 skoler er gitt tilsagn på prosjekter. Enkelte skoler er gitt tilsagn til flere enn et prosjekt. Størrelsen på prosjektene varierer fra om lag 100 000 kroner til om lag 70 mill. kroner. Den samlede tilsagnsrammen for disse prosjektene er 800 mill. kroner.
Alle kommuner har fått en individuell investeringsramme. Den samlede rammen som er fordelt mellom kommunene, er på 8 mrd. kroner og gjelder for hele investeringsperioden på 8 år. Ordningen var søkbar for kommunene fra og med juli 2024. Investeringsrammen i 2025 er 2 mrd. kroner. Det er vanskelig å si med sikkerhet hvorfor ikke hele rammen per 2025 er omsøkt, men dette kan blant annet skyldes at ordningen fortsatt er relativt ny, at kommunene trenger tid til å planlegge prosjekter og investeringer, og at antallet søknader derfor vil øke i årene som kommer.