Kan finansministeren leggje fram prisveksten for drivstoff, diesel og bensin frå 2020 og fram til i dag, både gjeldande anleggs diesel og vanlig diesel, målt mot prisveksten og lønsveksten til …

Kan finansministeren leggje fram prisveksten for drivstoff, diesel og bensin frå 2020 og fram til i dag, både gjeldande anleggs diesel og vanlig diesel, målt mot prisveksten og lønsveksten til vanlige folk, og kan finansministeren forklare korleis Sverige som ikkje har pumpa opp ein liter olje kan ha drivstoffprisar på i dag rundt 15/16 kr literen?

I mitt omtalte spørretimespørsmål for nokre veker sidan til finansminister Stoltenberg, stilte eg spørsmålet om statsråden hadde kjøpt eller køyrt bil i det siste, og fått med seg dei ekstreme prisaukane for drivstoff som har vore sidan 2020 til i dag.
Dette rammar vanlige folk landet rundt som er aldeles avhengige av bil, som ikkje har millionlønn og heller ikkje økonomiskme grunnlag for å kunne kjøpe ny dyr el-bil, spesielt gjelder dette også ungdom og pensjonistane.
Svaret til finansminister på mitt tilleggsspørsmål vitna rett og slett om null forståelse for dette, ikkje rart nå finansministeren la fram eit budsjettframlegg frå AP som hadde som mål å auke drivstoffprisane ytterligere.
Det finansministeren heller ikkje har fått med seg tydelegvis, er at næringslivet, fylkeskommunane eller kommunanen ikkje har noko ,"norgespris" for strøm, og blir ramma brutalt av skyhøge strømprisar i sin drift, der det no i fleire områder har blitt pålagt nullutslipp. Til dømes rammer dette alt av kollektivdrift som AP har pålagt skal vere nullutslippsbussar med kinesiske bussar.
Frå før er spesielt transport, bygg og anleggsbransjen hardt ramma av kraftig auka drivstoffprisar, der næringslivet sjølvsagt ikkje på nokon måte har muligheita til å omstille seg så raskt som regjeringa ynskjer til eit aldeles greinalaust nullutslippsgrunnlag i sin drift.
Ref. MEF sin rapport frå i sommar som viste at anleggsdrift med nullutslipp var heile 89 % dyrare enn med konvensjonelt drivstoff, der mesteparten av anleggsmaskiner og anna utstyr fortsatt er fleire gongar dyrare i innkjøp enn Euro 6, samt at det rett og slett ikkje er mulig å bruke i mange samanhengar.

"Rimeleg tåpeleg med dieselaggregat for å lade slike nullutslippsmaskiner, der det slett ikkje finnes verken straum eller lademuligheit".

Rundt om i distrikta er faktisk folk flest heilt avhengige av bilen i sitt daglige virke, og det er kanskje på tide at regjeringa og finansministeren forstår dette, kommer seg ut blant vanlige folk og får oppleve korleis det i praksis er å leve i distrikta, måtte køyre milevis på jobb, køyre ungane til barnehage og skule og fritidsaktiviteter, i områder av landet som faktisk står for mesteparten av verdiane og som finansministeren forpakter på vegner av det norske folket.

Statistisk sentralbyrå publiserer hver måned konsumprisindeksen. Konsumprisindeksen måler prisutviklingen på varer og tjenester husholdningene kjøper i Norge. Den gir et innblikk i hvordan levekostnadene til norske forbrukere endrer seg over tid, og er et sentralt mål på inflasjon. Konsumprisindeksen inneholder en totalindeks, men også en rekke underindekser, herunder egne indekser for varene autodiesel og bensin, se tabell 1. Statistisk sentralbyrå publiserer også statistikk for gjennomsnittlig årslønn, se tabell 2.

Tabell 1 Konsumprisindeks, etter konsumgruppe (2015=100)
2015 2020 2021 2022 2023 2024 Nov. 2025
Totalindeks 100,0 112,2 116,1 122,8 129,6 133,6 138,9
Autodiesel 100,0 107,5 120,7 168,4 161,0 161,7 159,6
Bensin, 95 oktan, blyfri 100,0 103,4 116,4 150,6 149,8 150,4 140,8
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2 Gjennomsnittlig årslønn alle sektorer. 1000 kroner og indeks (2015=100)
2015 2020 2021 2022 2023 2024 2025*
Årslønn (1000 kroner) 516,0 587,6 609,6 634,7 668,4 704,7 735,7
Årslønn (2015=100) 100,0 113,9 118,1 123,0 129,5 136,6 142,6
* Basert på anslag på årslønnsvekst i 2025 på 4,4 pst., jf. Meld St. 1 (2025-2026).
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Basert på indeksene i tabell 1 og 2 kan vi beregne en realprisindeks for autodiesel og bensin, både inflasjonsjustert og lønnsjustert.

Tabell 3 Realprisindeks (2015=100)
2015 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Autodiesel, inflasjonsjustert 100,0 95,8 104,0 137,1 124,2 121,0 114,9
Autodiesel, lønnsjustert 100,0 94,4 102,2 136,9 124,3 118,4 111,9
Bensin, inflasjonsjustert 100,0 92,2 100,3 122,6 115,6 112,6 101,4
Bensin, lønnsjustert 100,0 90,8 98,6 122,4 115,7 110,1 98,7
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I perioden 2015 til 2020 sank realprisene på drivstoff. Realprisene på drivstoff økte kraftig i 2021 og 2022. Dette skyldtes særlig økte energipriser globalt som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Siden 2022 er realprisene på drivstoff redusert. I 2025 er realprisene på bensin om lag på samme nivå som i 2015, mens realprisene på autodiesel er 12-15 pst. høyere enn i 2015. Sammenliknet med 2020 er realprisene på bensin økt med 8-10 pst., mens realprisene på autodiesel er økt med 18-20 pst.

Anleggsdiesel (merket diesel/avgiftsfri diesel/jordbruksdiesel) brukes blant annet i jordbruket. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) publiserer årlig totalkalkyle for jordbruket med statistikk over kostnader i jordbruket, herunder for prisen på anleggsdiesel, se tabell 4.

Tabell 4 Pris på anleggsdiesel i jordbruket. Øre per liter og prisindeks (2015=100)
2015 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Diesel (øre/liter) 771,96 886,41 1075,73 1512,72 1336,66 1368,37 1399,11
Diesel (2015=100) 100,0 114,8 139,4 196,0 173,2 177,3 181,2
Kilder: NIBIO Totalkalkylen for jordbruket og Finansdepartementet.

Totalkalkylen viser at i årene 2015 til 2020 økte prisen på anleggsdiesel noe mer enn prisen på autodiesel og bensin. I 2021 og 2022 økte prisen på anleggsdiesel kraftig, i likhet med prisen på andre drivstoff. I 2023 ble prisen på anleggsdiesel kraftig redusert. Dette skyldes at grunnavgiften på mineralolje ble avviklet. Siden 2023 har prisen på anleggsdiesel økt noe, i motsetning til prisen på autodiesel og bensin som har blitt redusert.

Både norske og svenske omsettere av drivstoff kjøper drivstoff på det internasjonale drivstoffmarkedet og står derfor overfor de samme internasjonale produktprisene på drivstoff. Det kan likevel være forskjeller i drivstoffpriser mellom Norge og Sverige. Dette skyldes blant annet at omsetterenes kostnader til distribusjon av drivstoff, som lønnskostnader, kan være forskjellige i Norge og Sverige.

Det er i tillegg to politiske virkemidler som har stor betydning for pumpeprisene på drivstoff: krav om omsetning av biodrivstoff og særavgifter på drivstoff.

Både Norge og Sverige har innført krav om omsetning av biodrivstoff. I Norge er det et omsetningskrav fastsatt i produktforskriften. I 2025 skal minst 19 volumprosent av totalt omsatt drivstoff til veitrafikk være flytende biodrivstoff. I tillegg er det et delkrav at 12,5 volumprosent skal være avansert biodrivstoff eller biodrivstoff framstilt av nærmere bestemte råstoff. Avansert biodrivstoff i veitrafikk utover delkravet kan telles dobbelt, noe som gjør at den reelle innblandingen av biodrivstoff er lavere enn 19 volumprosent.

I Sverige er det en reduktionsplikt fastsatt i reduktionspliktslagen. Fra 1. juli 2025 skal omsettere av drivstoff blande inn biodrivstoff eller kjøpe elkreditter fra elektriske ladestasjoner, slik at beregnede CO₂-utslipp fra omsetning av bensin og diesel reduseres med 10 prosent, sammenliknet med rent fossilt drivstoff. Både omsetningskravet og reduktionsplikten oppfylles i hovedsak ved å blande inn biodrivstoff i bensin og diesel.

De internasjonale produktprisene på biodrivstoff er høyere enn de internasjonale produktprisene på tilsvarende fossile drivstoff. Jo høyere innblanding av biodrivstoff, desto høyere vil produktprisen av den endelige blandingen være. Det norske omsetningskravet gir noe høyere innblanding av biodrivstoff enn den svenske reduktionsplikten. Det bidrar til at drivstoffprisene er høyere i Norge enn i Sverige.

Både Norge og Sverige avgiftslegger drivstoff. I Norge ilegges drivstoff CO₂-avgift og veibruksavgift mens i Sverige ilegges drivstoff koldioxidskatt og energiskatt. Tabell 5 viser gjeldende avgiftssatser i Norge, og tabell 6 viser gjeldende avgiftssatser i Sverige.

Tabell 5 Drivstoffavgifter i Norge. 2025. NOK per liter
Veibruksavgift CO₂-avgift Sum
Bensin 4,16 3,25 7,41
Bioetanol 2,12 - 2,12
Mineralolje 2,69 3,79 6,48
Biodiesel 2,69 - 2,69
Kilde: Finansdepartementet

Tabell 6 Drivstoffavgifter i Sverige. 1. juli 2025 til 31. desember 2025. SEK per liter
Energiskatt Koldioxidskatt Sum Sum
NOK per liter1
Bensin2 1,52 3,27 4,79 5,22
Mineralolje2 1,150 2,811 3,961 4,32
1 Omregnet til NOK ved en valutakurs på 100 SEK = 109 NOK.
2 Omfatter også biodrivstoff innblandet i bensin og mineralolje.
Kilder: Skatteverket og Finansdepartementet.

Norge har høyere avgifter på fossile drivstoff enn Sverige, mens Sverige har høyere avgifter på innblandet biodrivstoff enn Norge. For en drivstoffblanding bestående av 85 pst. fossilt drivstoff og 15 pst. biodrivstoff, er avgiftene på bensin om lag 1,40 kroner per liter høyere i Norge enn i Sverige og avgiftene på diesel om lag 1,60 kroner per liter høyere i Norge enn i Sverige.

Forskjeller i drivstoffpriser mellom Norge og Sverige skyldes blant annet politiske virkemidler som krav om omsetning av biodrivstoff og særavgifter på drivstoff, men også forskjeller i kostnader ved distribusjon av drivstoff i Norge og Sverige. Markedsforhold i det norske og svenske drivstoffmarkedet kan også bidra til prisforskjeller.