Så eg prøver igjen, kan finansministeren leggje fram korrekte tall for prisveksten for matvarer frå 2021 til i dag, samanlikna med lønnsveksten i samme tidsrommet, sett opp tabell synliggjort pr år og samla?

Så eg prøver igjen, kan finansministeren leggje fram korrekte tall for prisveksten for matvarer frå 2021 til i dag, samanlikna med lønnsveksten i samme tidsrommet, sett opp tabell synliggjort pr år og samla?

I spørretimespørsmål for nokre veker sidan, stilte eg spørsmålet til finansminister Stoltenberg om han var klar over utfordringane til næringslivet og folk flest i dyrtida som no er og med kraftig stigande priser innan spesielt matvarer, drivstoff osv.
Statsråden svarte sjølvsagt ikkje på spørsmåla, men kom med fleire påstander som eg her vil sjekke nærare ut.
Mitt tilleggsspørsmål nr. 1 gjekk på matvareprisane, og eg stilte spørsmålet om finansminister Stoltenberg viste snitt prisen for ein liter melk og eit brød, statsråden vart åpenbart " utilpasset" og svarte slett ikkje på dette, men hevda at lønnsveskten no var større enn prisveksten , altså prisveksten for matvarer, noko ein lett sjekk avdekka rett og slett ikkje var riktig.
Ein statsråd skal svare rett til Stortinget, dette gjorde slett ikkje finansminister Stoltenberg denne dagen.

Tabell 1 inneholder tallene representanten Sve etterspør.

Tabell 1. Prosentvis vekst i priser og lønninger.
2021 2022 2023 2024 Samlet vekst fra 2021 - 2024*
Vekst i konsumprisindeksens underindeks «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» -2,0 6,5 9,8 5,3 23,1
Vekst i konsumprisindeksen (KPI) 3,5 5,8 5,5 3,1 15,1
Herav: bidrag fra matvarer og alkoholfrie drikkevarer til vekst i KPI -0,3 0,8 1,2 0,6
Lønnsvekst 3,5 4,3 5,2 5,6 15,9
Reallønnsvekst 0,0 -1,4 -0,3 2,4 0,8
*Ettersom året ikke er omme kan ikke årsveksten for 2025 beregnes. Kolonnen viser derfor vekst fra 2021 til 2024.
Kilder: Statistisk Sentralbyrå og Teknisk Beregningsutvalg (TBU).

For å bedømme hvorvidt folks lønnsutvikling holder tritt med prisveksten, er det mest relevante målet reallønnsveksten, altså lønnsvekst fratrukket generell prisvekst (veksten i konsumprisindeksen, KPI). KPI måler prisveksten på varer og tjenester som sammen er ment å representere forbruket til en gjennomsnittlig norsk husholdning. De ulike varegruppene veies ulikt inn i indeksen, basert på husholdningenes forbruk av de ulike varegruppene. Matvarer og alkoholfrie drikkevarer har i årene 2021-24 utgjort om lag 12 pst. av KPI.

De siste årene har prisveksten vært høyere enn normalt, særlig i 2022 og 2023, og reallønnsveksten var negativ i disse to årene. I fjor steg imidlertid lønningene raskere enn KPI, og reallønnsveksten ble dermed positiv. I år og neste år er det også utsikter til reallønnsvekst. Det er denne utviklingen jeg henviste til i mitt muntlige svar i spørretimen.

Med en vekt på om lag 12 pst. av KPI, betyr definitivt prisutviklingen på matvarer noe for folks kjøpekraftsutvikling, men det er ikke den eneste faktoren som er viktig. Som tabellen viser, har veksten i KPIs underindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer vært sterkere enn for den samlede indeksen. Det reflekterer at det er andre deler av husholdningenes forbruk hvor prisveksten har vært lavere enn for KPI samlet. Dermed har kjøpekraftsutviklingen vært positiv siden i fjor, til tross for at matvareprisene i prosent har vokst raskere enn lønningene.

At folk nå får bedre råd, betyr ikke at alle har god råd. En viktig del av regjeringens økonomiske politikk de siste årene har vært å prioritere tiltak som gir folk bedre råd. For eksempel har strømstøtteordningen lenge dempet effekten av de høye strømprisene, og årets vedtak om Norgespris og kutt i elavgiften vil fortsette å dempe prisveksten og skjerme husholdningene for perioder med høye strømpriser. Videre har regjeringen kuttet betydelig i barnehageprisene, økt barnebidraget, gjort det billigere med SFO og vedtatt inntektsskattelettelser. Dette er viktige bidrag til folks hverdagsøkonomi. Regjeringen har også gitt Konkurransetilsynet et oppdrag om å prioritere dagligvarebransjen og styrke markedsovervåkning i bransjen for å forhindre høy prisstigning på matvarer.

Overordnet vil fortsatt trygg økonomisk styring være det viktigste bidraget regjeringen kan gi for at prisveksten fortsetter å falle og holder seg under lønnsveksten.