Vil ministeren ta initiativ til arbeid for å sikre en god sammenheng mellom pedagogiske råd og det juridiske rammeverket på en måte som bidrar til en likeverdig oppfølging for elever med spesifikke lærevansker?

Vil ministeren ta initiativ til arbeid for å sikre en god sammenheng mellom pedagogiske råd og det juridiske rammeverket på en måte som bidrar til en likeverdig oppfølging for elever med spesifikke lærevansker?

Jeg viser til mitt tidligere skriftlige spørsmål med dokument nr. 15:389 (2025-2026). Statsråden svarer at det allerede finnes veiledere og retningslinjer.
Det stemmer at det finnes en rekke skriftlige kilder, bl.a. fra Utdanningsdirektoratet og Statped, og ikke minst lokalt bestemte retningslinjer. Mange av disse gir god informasjon til læreren om hvordan de kan støtte sine elever med spesifikke lærevansker.
Ifølge Dysleksi Norge er det likevel en stor utfordring at disse skriftlige kildene ikke gir klare nok svar både når det gjelder hvordan elevene skal fanges opp og hvordan de skal følges opp videre. Det bidrar til en uoversiktlig praksis i norske skoler.
Veilederne som ministeren viser til skriver blant annet at det «ofte er PPT» som utreder lese- og skrivevansker og matematikkvansker. Utdanningsdirektoratet skriver også at det ikke finnes noen nasjonale retningslinjer for å utrede og vurdere spesifikke matematikkvansker. Veilederne gir heller ikke informasjon til fagpersonene om hvilken type faglig dokumentasjon som er nødvendig i utredningsarbeidet for å gi elevene rettigheter etter ulike særbestemmelser.
Det er nå opp til den enkelte lærer å manøvrere i alle disse kildene for å finne ut hvordan de skal hjelpe elevene sine og i tillegg virker retningslinjene ikke å være samstemte.
I NOKUT sin sluttrapport om lærerutdanningene kommer det frem at både institusjonene og lærerstudentene sier at de ikke oppnår læringsutbytte om tilpasset opplæring. Lærerstudentene opplever at lærestedene vektlegger «den ideelle eleven» og at det først er i praksis at de både opplevde problemer og forstår betydningen av god forskningsbasert kunnskap om temaer som tilpasset opplæring.
(https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2024/sluttrapport-fra-evalueringen-av-grunnskolelarerutdanningene-for-trinn-17-og-510_7-2024.pdf)
Lærerstudentene har altså begrenset kunnskap om dette før de begynner å jobbe i skolen og må derfor innhente kunnskapen om hvordan de skal hjelpe elevene med ganske vanlige lærevansker som spesifikke lærevansker, selv.

Alle elever skal bli sett, møtt og forstått og få en tilpasset opplæring slik at de kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, om nødvendig med individuelt tilrettelagt opplæring. Jeg er enig med representanten i at dette krever mye av en lærer, men jeg vil påpeke at det er kommunene som skoleeier som er ansvarlig for at pliktene i opplæringsloven ivaretas, og læreren skal få nødvendig støtte og veiledning fra skolen og skoleeier der det er nødvendig. Skoleeier må sørge for et tilstrekkelig lag rundt eleven og læreren. Lærerne møter en mangfoldig elevgruppe. Hver enkelt lærer kan ikke ha spesialkompetanse på alle områder. Vi må ha ansatte med ulik kompetanse på skolen og et godt samarbeid mellom skolen og PPT og andre tjenester i kommunen – et godt lag rundt eleven.
Barn med lærevansker er ulike og har forskjellige behov. Detaljerte veiledere og retningslinjer gir ikke nødvendigvis tilstrekkelig rom for å ivareta det de trenger, og likhet gir ikke nødvendigvis likeverdighet. Det er kommunens ansvar å ha den kompetansen som trengs i skole, PPT og andre kommunale tjenester, og å organisere arbeidet på en måte som er til det beste for alle barn og elever. Derfor mener jeg det ikke er hensiktsmessig å styre for detaljert fra statens side. Jeg har imidlertid gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å gjennomføre en statusoppsummering av arbeidet med tidlig innsats, tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging for barn og elever i barnehage, sole og SFO, med gjennomgang av utfordringer på feltet og forslag til tiltak for videre oppfølging. Jeg vil vurdere om det er behov for endringer når direktoratet har levert sitt svar på oppdraget.
Som i de fleste andre yrker, er man heller ikke som lærer ferdig utlært etter endt utdanning. Nyutdannede lærere møter ansvaret og kompleksiteten fra første dag. Derfor er blant annet profesjonsfaglig veiledning av nyutdannede lærere viktig, slik at de får trygghet til å håndtere og mestre arbeidssituasjonen og får videreutviklet profesjonskompetansen sin.
Videre er det sentralt at ledelsen på skolen legger til rette for et aktivt profesjonsfellesskap, der lærerne og andre ansatte kan lære av hverandre og utvikle kvaliteten i skolen videre. Det er kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere som har ansvaret for et systematisk arbeid med kompetanse- og kvalitetsutvikling i skolene, både videreutdanning av lærere og den kollektive kompetanseutviklingen på arbeidsplassen. Det er viktig at dette arbeidet skjer i tråd med behovene i den lokale konteksten. For å støtte opp om dette arbeidet, har vi utformet et nytt, helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole.
Representanten viser til NOKUTs evaluering av grunnskolelærerutdanningene. Rapporten anbefaler at praksis bør ha en mer sentral plass i utdanningene og at studiet bør forberede nyutdannede lærere enda bedre på hverdagen i klasserommet. Det er viktig at vi utdanner studenter som er best mulig forberedt til arbeidet som lærer. Regjeringen er derfor godt i gang med å gjøre lærerutdanningene enda bedre og mer praksisnære. Vi reduserer detaljstyringen i rammeplanene for lærerutdanningene slik at institusjonene får økt handlingsrom og fleksibilitet til å videreutvikle lærerutdanninger av høy kvalitet i nært samarbeid med skolene og barnehagene. Dette gjør vi for at utdanningene blir enda bedre tilpasset kompetansebehovene skolene har ulike steder i landet.