Skriftlig spørsmål nr. 754 · 2025-2026
I følge dommen i Høgstrerett 8. desember er det no ikkje uklart om at det offentlege kan ha eigne anbodskonkurransar for ideelle. Høgsterett har sagt at staten har eit betydeleg skjønnsrom til å …
Kjersti Toppe (Sp) stilte spørsmålet til helse- og omsorgsministeren, Jan Christian Vestre, 10. desember 2025. Svaret kom 17. desember 2025.
- Fra
- Kjersti Toppe (Sp)
- Til
- Helse- og omsorgsministeren · Jan Christian Vestre
- Datert
- 10. desember 2025
- Besvart
- 17. desember 2025
Spørsmål
I følge dommen i Høgstrerett 8. desember er det no ikkje uklart om at det offentlege kan ha eigne anbodskonkurransar for ideelle. Høgsterett har sagt at staten har eit betydeleg skjønnsrom til å velje kor dei skal innrette sitt velferdssystem, inkludert retten til å velje å nytte frivillige og ideelle aktørar til å yte helse- og sosialtenester.
Korleis vil regjeringa følgje opp dommen og vil regjeringa straks gå i gang med å gi helseføretaka styringssignal om å gjennomføre skjerma anbodskonkurransar for ideelle sektor?
Begrunnelse
Viser til at Høgsterett i dom avsagt 8. desember konkluderte med at det var feil når lagmannsrettens fleirtal la til grunn at politiske omsyn på området er illegitime. Oslo kommune sitt vedtak om å reservere anbodskonkurranse om drift av sjukeheimsplassar for ideelle aktørar var i tråd med anskaffingdirektivet.
I behandling av representantforslag frå Senterpartiet, Dokument 8:263 S (2024-2025) og forslag om å reservere flere konkurranser for ideelle organisasjoner, viste statsråden til den pågående saken i Høyesterett om tolkningen av adgangen til å reservere konkurranser for ideelle aktører etter anskaffelsesforsskriften.
Svar
Helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre, 17. desember 2025
Regjeringen anerkjenner og verdsetter den viktige rollen ideelle organisasjoner har som tjenesteleverandør i alle deler av velferdstilbudet i Norge. Jeg viser til at det fremgår av Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 at Regjeringen vil støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren.
Frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. Regjeringen ønsker en sterk, offentlig helsetjeneste i alle landets kommuner og samarbeid med gode ideelle aktører som bygger på langsiktige avtaler. Ideelle aktører er et viktig supplement til det offentlige, og kan bidra til økt mangfold og innovasjon i tjenestene.
Avgjørelsen fra Høyesterett klargjør at statene har et betydelig skjønnsrom til å velge hvordan de skal innrette sitt velferdssystem, herunder rett til å velge å benytte frivillige og ideelle aktører til å yte helse- og sosialtjenester. Innenfor de rammene som følger av vilkårene som kan utledes av EU- og EFTA-domstolenes praksis, kom domstolen til at det er et politisk spørsmål hvordan handlingsrommet skal utnyttes. Høyesterett konkluderte med at Oslo kommunes vedtak om å reservere anbudskonkurransen om drift av sykehjemsplasser for ideelle aktører ble gjennomført i samsvar med anskaffelsesreglene.
Regjeringen vil videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører i spesialisthelsetjenesten. De siste årene er det stilt flere krav til de regionale helseforetakene som skal medvirke til å ta vare på rollen til de ideelle aktørene i spesialisthelsetjenesten og ta i bruk handlingsrommet innenfor gjeldende rett til å kjøpe tjenester fra ideelle leverandører. Disse kravene gjelder fortsatt.
Jeg er glad for at det rettslige handlingsrommet i anbudskonkurranser i den offentlige helse- og omsorgstjenesten nå er tydeligere avklart. Ideelle organisasjoner leverer allerede en stor del av tjenestene i offentlig helsetjeneste, særlig innen psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og spesialisert rehabilitering. I tillegg har de regionale helseforetakene driftsavtaler med en rekke private ideelle sykehus. Jeg er opptatt av at de regionale helseforetakene skal fortsette å utnytte potensialet for bruk av ideelle aktører.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kjersti Toppe →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.