Mener statsråden det er akseptabelt at Oslo nå har 120 kriminelle nettverk – hvorav 50 av nettverkene er innenfor vold, våpen og narkotika – med over 800 aktører, og er statsråden enig i at det …

Mener statsråden det er akseptabelt at Oslo nå har 120 kriminelle nettverk – hvorav 50 av nettverkene er innenfor vold, våpen og narkotika – med over 800 aktører, og er statsråden enig i at det svekker befolkningens tillit til politiet når politiet i Oslo konsekvent må nedprioritere hverdagskriminalitet som følge av den kraftige veksten i organisert kriminalitet?

Det vises til følgende nettsak hos VG av 09.12.25:
https://www.vg.no/nyheter/i/L406QP/oslos-politimester-slaar-alarm
Politimesteren i Oslo tegner her et dystert bilde av kriminalitetsutviklingen i hovedstaden, og hvordan politiet som følge av det er nødt til å prioritere sine ressurser. Da regjeringen nylig har sikret flertall for nok et statsbudsjett som ikke gir noen reell styrking av justissektoren og politiet, bes det besvart om statsråden dermed mener at den virkeligheten politimesteren i Oslo beskriver er akseptabel. Det bes videre besvart om statsråden er enig i at en konsekvent nedprioritering av å følge opp hverdagskriminalitet, fordi politiet er kraftig underfinansiert, er egnet til å svekke befolkningens tillit til politiet.

Som sagt i min redegjørelse for Stortinget den 21. oktober, så har trusselen fra kriminelle nettverk i Europa har aldri vært større. Den grensekryssende kriminaliteten og de kriminelle nettverkene påvirker og truer samfunnsstrukturer og våre felles verdier. Utviklingen truer både tryggheten til folk flest, og tilliten i samfunnet, og trusselen ventes å øke i tiden framover. Det kan vi ikke tillate. Trusselen fra organiserte kriminelle nettverk skal bekjempes, treffsikkert og effektivt. Dette gjelder naturligvis også i Oslo.
Dette er også bakgrunnen for regjeringens historiske satsing på politiet, som har blitt styrket både med øremerkede midler for å bekjempe kriminelle nettverk, og med økt grunnfinansiering for å sikre at norsk politi håndterer bredden i samfunnsoppdraget sitt. Utviklingen i trusselsituasjonen er bakgrunnen for at Arbeiderparti-regjeringen har prioritert ressursøkninger til politiet over tid, og fortsetter å satse på politiet ved å legge opp til å øke grunnfinansieringen med 196 millioner kroner neste år. I tillegg foretar vi andre grep slik at politiets handlingsrom fra neste år styrkes med 404 millioner kroner. Økningen vil bidra til at politiet får mest mulig effekt av tidligere satsinger mot blant annet kriminelle nettverk og barne- og ungdomskriminalitet. Dette skal bidra til å trygge Norge, trygge folk, og bekjempe kriminalitet.
I tillegg til de vesentlig økte bevilgningene til politiet, så trengs det også andre tiltak. Regjeringens innsats spenner over blant annet tiltak for å forebygge at ungdom begår kriminalitet, styrket innsats mot narkotikakriminalitet, en storstilt satsing mot bakmenn og rekrutterer, satsing på teknologi, kompetanse og kapasitet i politietaten, og en kraftfull satsing på inndragning av utbytte, herunder med nye verktøy som regler om selvstendig inndragning. Vi ser at tiltakene som er iverksatt begynner å virke, og Kripos har betegnet regjeringens satsinger som en «game changer». Det inndras mer utbytte, og det idømmes flere lange straffer for den alvorlige kriminaliteten nettverkene begår. Samtidig vil det ta noe tid å få full effekt av alle tiltak, særlig de kriminalitetsforebyggende, og en rekke regelverksendringer vil få effekt når de vedtas og trer i kraft de kommende månedene.
Politimesteren i Oslo beskriver en alvorlig situasjon som regjeringen tar på største alvor. Det er en god ting at allmenheten får innsikt i utfordringene de kriminelle nettverkene utgjør, og en økt forståelse for politiets prioriteringer, som alltid må være rettet mot de største truslene. Fordelingen av etatens midler til politidistrikter og andre enheter i etaten foretas av Politidirektoratet, i tråd med føringer gitt av Stortinget og departementet. Politimesteren i hvert distrikt har ansvar, på grunnlag av politifaglige vurderinger, å fordele midler innenfor politidistriktets budsjett og prioritere etter lokale forhold og behov, innenfor rammen av Riksadvokatens føringer. Sistnevnte gir politidistriktene rom for, i en avgrenset periode, å nedprioritere enkelte lovbruddskategorier, ikke minst dersom distriktet står overfor alvorlige kriminalitetsutfordringer som krever betydelig ressursuttak. Dette gjelder likevel slik at kapasitetshenleggelser ikke skal benyttes slik at enkelte typer straffbare handlinger reelt sett blir avkriminalisert, og videre skal politidistriktenes prioriteringer være dynamiske nok til at ingen kriminalitetsområder blir oversett over tid. Jeg forutsetter at politimesteren selv velger de virkemidlene som gir best mulig kriminalitetsbekjempelse, samfunnssikkerhet og tjenester for innbyggerne.