Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 738 · 2025-2026

Mener statsråden at å kutte ordningen for norgeskunnskap i utlandet styrker eller svekker regjeringens mål om å styrke norsk språk?

Guri Melby (V) stilte spørsmålet til forsknings- og høyere utdanningsministeren, Sigrun Aasland, 8. desember 2025. Svaret kom 15. desember 2025.

Fra
Guri Melby (V)
Til
Forsknings- og høyere utdanningsministeren · Sigrun Aasland
Datert
8. desember 2025
Besvart
15. desember 2025

Spørsmål

Mener statsråden at å kutte ordningen for norgeskunnskap i utlandet styrker eller svekker regjeringens mål om å styrke norsk språk?

Begrunnelse

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) er blant gruppene som har reagert kraftig på regjeringens forslag om å avvikle ordningen for norgeskunnskap i utlandet. Foreningen omtaler ordningen som «en av norsk språk- og litteraturpolitikkens mest effektive virkemidler» og advarer om at kuttet vil svekke en sentral infrastruktur for norsk språk, litteratur og fagkunnskap internasjonalt. NFFO peker på at ordningen rekrutterer oversettere, bygger forskningsmiljøer, gir norsk litteratur en inngang til verden og sikrer et internasjonalt fagmiljø som ikke kan erstattes.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å halvere tilskuddet i 2026 og avvikle ordningen helt i 2027.
Ordningen har i flere tiår vært et sentralt virkemiddel for å fremme norsk språk, litteratur og kultur internasjonalt. Den forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og omfatter blant annet:
• Norsklektorater ved utenlandske universiteter
• Støtte til arrangementer, bok- og læremidler
• Mobilitetsstipend og sommerkurs

I dag har HK-dir avtale med 18 universiteter i 12 land, og til enhver tid lærer anslagsvis 5 000–6 000 studenter norsk ved universiteter verden over.
I tillegg til språkopplæring skaper ordningen varige krysskulturelle kontakter mellom mennesker, institusjoner og land – i en tid der overflatisk kunnskap og polarisering preger internasjonal samhandling. Disse kontaktene fungerer som brobyggere og styrker Norges kulturelle tilstedeværelse globalt.

Svar

Forsknings- og høyere utdanningsministeren Sigrun Aasland, 15. desember 2025

Kunnskap om norsk kultur, språk og litteratur kan være relevant for å tiltrekke seg flere utenlandske studenter, noe regjeringen er opptatt av. I årene fremover vil det økonomiske handlingsrommet imidlertid bli trangere, og vi må prioritere sterkere. I lys av dette bakteppet, kan ikke regjeringen prioritere alle gode enkelttiltak i budsjettforslaget. Regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk i akademia ligger fast, og berøres ikke av dette.
Regjeringen har lagt frem et forslag til budsjett som legger opp til trygg økonomisk styring hvor vi har lagt vekt på fortsatt gode rammer for forskning og høyere utdanning.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Guri Melby →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.