Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. De siste årene har verden utvilsomt fått se et mer selvhevdende Kina. Kinesiske myndigheter plasserer landet i en annen posisjon enn …

Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren.

De siste årene har verden utvilsomt fått se et mer selvhevdende Kina. Kinesiske myndigheter plasserer landet i en annen posisjon enn før, og vi ser klart og tydelig at Kina har ambisjoner om å oppnå en annen status i verdenspolitikken enn de tradisjonelt har hatt. I takt med denne ambisjonen har kinesiske myndigheter vedtatt en rekke lover som vi nordmenn bør tenke nøye over. En av dem, etterretningsloven, som har fungert siden 2017, gir i mine øyne grunn til bekymring. I artikkel 7 i den nevnte loven står det at enhver organisasjon eller borger skal støtte, bistå og samarbeide med statlig etterretningsarbeid i henhold til lov. Loven er altså en forpliktelse for borgere, organisasjoner og institusjoner til å bistå kinesiske myndigheter med et bredt spekter av etterretningsarbeid. Dette er ikke noen konspirasjonsteori eller svartmaling. Dette er kinesisk lov.

I lys av det finner jeg det svært merkelig at ca. 300 kinesiske statsborgere befinner seg i kongeriket og har tilknytning til våre høyere utdanningsinstitusjoner. De jobber med et bredt spekter av fagområder, til dels med fagområder vi må kunne si er av strategisk art. Vi er et lite og sårbart land, men vi trenger ikke å være naive. Fremskrittspartiet ser med stor bekymring på fremstøtene fremmede makter gjør via sine etterretningstjenester, og finner det merkelig at statsråden ikke har en tydeligere ambisjon eller klare retningslinjer for hvordan vi skal behandle forskere og studenter fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Jeg vil derfor spørre: Mener statsråden det er sikkerhetsmessig forsvarlig at et stort antall kinesiske studenter og forskere er i Norge, når man tar Kinas krystallklare lojalitetskrav med i betraktning?