Hvor mye vil den inngåtte budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt endre de norske klimagassutslippene i 2026, i forhold til den tabellen som er presentert på side 102 i «grønn …

Hvor mye vil den inngåtte budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt endre de norske klimagassutslippene i 2026, i forhold til den tabellen som er presentert på side 102 i «grønn bok» og som viser at Norge mangler 13,3 mill. tonn CO₂-ekvivalenter på å nå forpliktelsen i avtalen med EU om å redusere klimagassutslippene med 22,1 millioner tonn innen 2030, gjennom den såkalte innsatsfordelingsforordningen?

Den inngåtte avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt inneholder flere elementer som åpenbart svekker mulighetene ytterligere for å nå Norges forpliktelser i klimasamarbeidet med EU. Redusert veibruksavgift på bensin og mineralolje, redusert opptrapping av CO₂-avgift for veksthusnæringen, økt pendlerfradrag, sikre at fiskeflåten får adgang til å bunkre som skip i utenriksfart, ikke innføre avgift på mineralgjødsel, kompensasjonsordning for CO₂-avgift for å ivareta norsk innenriks sjøfarts konkurranseevne trekker alle i retning av et økte norske klimagassutslipp. Bare endringene i veibruksavgift utgjør ifølge flere en økning i klimagassutslipp på 200 000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2026.
Konfrontert med dette på politisk kvarter på NRK, mandag 1. desember, sa Arbeiderpartiets Tuva Moflag, at sitat «Det er ikke slik at vi bare gjør noe med drivstoffavgiftene i dette budsjettet, vi gjør noe med flere elementer i avgiftspolitikken» og videre «jeg har ikke noe oppdaterte utslippstall på denne budsjettenigheten, med dette handler jo om å balansere ulike hensyn.»
Kan departementet hjelpe Tuva Moflag, og lage en oppdatert tabell i forhold til den som stod i grønn bok, og som viser effekt på de samlede norske klimagassutslippene som følge av den inngåtte budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og MDG.

Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt bidrar til noe mindre utslippsreduksjoner enn regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Av det som kan tallfestes, er det anslått at avtalen isolert sett bidrar til om lag 0,7 mill. tonn mindre kutt i utslipp av CO₂-ekvivalenter. Det gjelder utslipp omfattet av innsatsfordelingen i avtalen med EU over perioden 2026–2030, sammenlignet med regjeringens forslag. Redusert veibruksavgift sammenlignet med regjeringens forslag utgjør om lag 0,4 mill. tonn CO₂ av dette, mens beslutningen om ikke å innføre avgift på mineralgjødsel utgjør om lag 0,3 mill. tonn CO₂. For 2026 er redusert utslippskutt anslått til om lag 0,1 mill. tonn, som følge av redusert veibruksavgift sammenlignet med forslaget. Mineralgjødselavgift ville tidligst kunne tre i kraft i 2027 og ville derfor ikke gitt noe utslippskutt i 2026. Tilsvarende tall gjelder også for den endelige budsjettenigheten Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG.

Anslagene er svært usikre, og denne usikkerheten er særlig stor knyttet til utslippsutviklingen i enkeltår. En rekke forhold, slik som blant annet teknologisk og økonomisk utvikling, vil påvirke utslippsutviklingen fremover.

For kvotepliktige utslipp vil avtalen bidra til lavere utslipp i Norge, men disse effektene er ikke tallfestet. I budsjettavtalen øker vi blant annet CO₂-avgiften på sokkelen i 2026, og i den endelige budsjettenigheten ble vi enige om at regjeringen skal legge frem et nytt mål for opptrapping av samlet utslippspris på sokkelen frem til 2035. Vi øker bevilgningen til Enova sammenlignet med regjeringens forslag. Økningen skal øremerkes en egen utlysning for reduksjoner av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri- og avfallhåndtering. Mer midler til naturrestaurering og tiltak i skogen kan også gi økt opptak av klimagasser. I budsjettavtalen styrker vi også Klimasats.

Det er enighet på tvers av partiene i budsjettenigheten om at regjeringen skal sikre at klimagassutslippene ikke skal øke som følge av endringene i veibruksavgiften sammenlignet med budsjettforslaget som regjeringen la frem i oktober. Dette vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om i revidert nasjonalbudsjett. Dette er ikke tatt hensyn til i tallene som er presentert her.

Utslippene er på vei ned etter å ha vært på omtrent 1990-nivå fram til rundt 2020. Vi har gjort mye, men har fortsatt en stor jobb å gjøre, år for år. I budsjettet gjør vi flere tiltak for at utviklingen kan fortsette. I tillegg til endringene som følger av budsjettavtalen, fortsetter vi opptrapping av klimaavgiftene frem mot 2035, gir sterkere insentiver til å kjøpe el-varebil, øker omsetningskrav for biodrivstoff, utvider forbudet mot fossil indirekte fyring til kvotepliktig industri, og flere andre tiltak som vil bidra til å redusere utslippene fremover.

Under følger oppdatert versjon av tabellen over utslippsgap i innsatsfordelingen, som presentert på side 102 i Klimastatus og -plan for 2026.

Anslåtte utslippsreduksjon fra planlagte virkemidler
Utslippsgap 2021-2030 med vedtatt politikk -22,1
Virkemidler i planlagt politikk Millioner tonn CO₂ ekv.
2026 – 2030 2030 2035
Opptrapping av klima- og miljøavgifter 1,6 0,5 0,9
Økte omsetningskrav biodrivstoff 3,3 1,5 1,5
Målrettede satsinger for å fase ut fossile utslipp:
– Veitrafikk 1,0 0,5 1,2
– Sjøfart 0,7 0,3 0,5
– Industri 0,5 0,2 0,3
Forbud bruk av fossil gass permanent oppvarming 0,9 0,2 0,2
Virkemidler i jordbruket 0,7 0,2 0,2
Overlappseffekter mellom virkemidler -0,6 -0,3 -0,6
Sum virkemidler 8,2 3,1 4,1
Utslippsgap 2021-2030 med planlagt politikk -13,8

Utslippsgapet i innsatsfordelingen er anslått til å øke fra 13,3 mill. tonn CO₂-ekvivalenter som vist i Klimastatus og -plan for 2026, til 13,8 mill. tonn, etter budsjettavtalen, og tilsvarende etter den endelige budsjettenigheten. Som beskrevet over er den isolerte økningen i utslipp som følge av endringer i veibruksavgift og mineralgjødselavgift sammenlignet med det som lå i regjeringens forslag anslått til om lag 0,7 mill. tonn CO₂ over perioden 2026-2030. Den totale økningen i utslippsgapet i innsatsfordelingen anslås å være noe lavere enn den isolerte økningen som følge av endringer i veibruksavgift og mineralgjødselavgift. Det skyldes at mindre effekt av avgifter fører til at beregnet «overlapp» mellom virkemidler reduseres noe sammenlignet med det som lå til grunn i Klimastatus og -plan. Overlapp er et fratrekk som gjøres for å hensynta at flere virkemidler påvirker de samme utslippene .

Utover de overnevnte endringene er det ikke gjort nye anslag for utslippsutviklingen sammenlignet med det som ble presentert i Klimastatus og -plan, og for andre virkemidler ligger forutsetninger som presentert i Klimastatus og -plan til grunn.