Er statsråden nå av den oppfatning at det er tilstrekkelig kapasitet ved Nye SUS, vil statsråden nå gjøre tiltak for å sikre at det er tilstrekkelig kapasitet ved Nye SUS, hva synes statsråden om at …

Er statsråden nå av den oppfatning at det er tilstrekkelig kapasitet ved Nye SUS, vil statsråden nå gjøre tiltak for å sikre at det er tilstrekkelig kapasitet ved Nye SUS, hva synes statsråden om at eneromsprinsippet er brutt allerede på uke to og når forventer statsråden at byggetrinn 2 realistisk er ferdigstilt, og kan statsråden utelukke at det vil oppstå forsinkelser av byggetrinn 2 på grunn av økonomi?

På skriftlig spørsmål 20. februar 2025 skyver helseministeren helseforetakene foran seg og svarer ikke på spørsmålet om hva han vil gjøre for å sikre at det er tilstrekkelig kapasitet ved Nye SUS.
Nå skriver Aftenbladet 26. november 2025 at det splitter nye sykehuset SUS, som ikke skulle ha korridorpasienter, likevel har det allerede den andre uken etter åpningen av sykehuset.
Tidligere har de ansatte ytret bekymring for at prinsippet om at alle pasienter skal ligge på enerom kunne bli fraveket. Nye SUS er bygget med ensengsrom og Helse Vest RHF opplyste tidligere at det nye sykehuset totalt sett vil ha flere senger enn gamle SUS.
Helseministeren uttalte da at «det nye sykehuset planlegges med endrede driftsmodeller som vil ta ned behovet for antall senger». På grunn av gjeldskrisen i forbindelse med byggingen av Nye SUS fremstår det som uklart når byggetrinn 2 vil være ferdig og at særlig rentene som må betales vanskeliggjør fremdrift og tvinger kutt i pasienttilbud.

Helse Vest RHF opplyser at det nye sykehuset har tatt i bruk samme antall senger som det gamle sykehuset. Kapasiteten vil imidlertid være bedre fordi veldig mange av sengene i det gamle sykehuset var på flersengsrom. Dersom det var en smittepasient, måtte de andre pasientene flyttes ut av det samme rommet. Dette vil ikke være tilfelle med ensengsrom.
Det gamle sykehuset hadde ofte overbelegg på de medisinske sengepostene, og pasientene måtte til dels ligge på korridor for å få tilgang til personale med rette kompetanse. På det nye sykehuset er det flere senger på de medisinske sengepostene.
Det er bygd 640 sengerom på Ullandhaug. En del av sengerommene brukes til poliklinikk og dagbehandling. Dersom det framover blir behov for flere sengeplasser, kan disse rommene enkelt gjøres om til ordinære sengerom. Denne fleksibiliteten gjør sykehuset bedre i stand til å tilpasse seg framtidige behov, men forutsetter samtidig gjennomføring av første fase av byggetrinn 2. Denne delen er viktig fordi dette bygget skal inneholde arealer til poliklinikk, dagbehandling og kontorer.
Helse Vest RHF opplyser at det har vært noen få tilfeller med korridorpasienter etter at det nye sykehuset ble tatt i bruk (færre enn fem). Dette har ikke handlet om mangel på rom, men innkjøring av nye rutiner og arbeidsprosesser. Det har ikke vært flere pasienter på samme ensengsrom. Helseforetaket har planer for høy aktivitet og beredskapshendelser som kan oppstå. I dette ligger det å planlegge for flere pasienter enn det er plass til i ordinær drift.
Helseregionene får bevilgninger som tar høyde for både drift og investeringer. Helse Vest har hatt et høyt investeringsnivå over mange år som følge av at helseforetakene i regionen har hatt god kontroll og styring med økonomien. Videre framdrift i utbygginger i Stavanger er noe Helse Stavanger HF og Helse Vest RHF må vurdere i felleskap.
Helse Vest RHF har fått lån til første fase av byggetrinn 2. Styrene i Helse Stavanger HF og Helse Vest RHF har vedtatt en framdriftsplan som tilsier at første del av byggetrinn 2 skal kunne tas i bruk i 2029. I forbindelse med behandlingen av forprosjektet har styret i Helse Vest RHF lagt til grunn at Helse Stavanger HF gjør en oppdatert vurdering av helseforetakets økonomiske bæreevne våren 2026 i forbindelse med rulleringen av økonomisk langtidsplan.
Helse Stavanger er i en krevende økonomisk situasjon og ligger per oktober nærmere 200 mill. kroner bak budsjett. Sykehuset må derfor iverksett tiltak for å bedre økonomien. Videre utbygging forutsetter effekt av disse tiltakene.
Regjeringen har satt ned et helsereformutvalg som skal utrede alle sider ved organiseringen av helse- og omsorgstjenestene våre, inkludert hvordan vi finansierer investeringer i sykehusbygg. Vi er åpne for alle endringer som kan gjøre helse- og omsorgstjenestene i Norge bedre. Kaken blir imidlertid ikke større om vi deler den opp på nye måter.
Regjeringen har sørget for å styrke sykehusøkonomien de siste årene, blant annet gjennom særskilte ekstra bevilgninger i 2024 og ved å øke de økonomiske rammene til sykehusene i 2025. Det vil likevel være behov for kontinuerlige endringer og omstillinger i sykehusene framover. Det gjelder ikke minst sykehuset i Stavanger. Drift av sykehusene og nødvendige tiltak for å tilpasse driften til rammene ligger til helseforetakene.