For et år siden ble behandlingen av asylsøknader fra Syria satt på vent på grunn av omveltningene i landet. For noen grupper har situasjonen heller blitt verre enn bedre, og det er liten utsikt til …

For et år siden ble behandlingen av asylsøknader fra Syria satt på vent på grunn av omveltningene i landet. For noen grupper har situasjonen heller blitt verre enn bedre, og det er liten utsikt til snarlig forbedring. En slik gruppe er syriske kristne, som opplever stadig mer forfølgelse.
Når vil Norge igjen behandle asylsøknader fra Syria, og er det aktuelt å åpne opp for å behandle asylsøknader fra personer som tilhører en ekstra utsatt gruppe, og som derfor har større sannsynlighet for å få opphold?

Med virkning fra 9. desember i fjor stanset UDI behandlingen av asylsøknader fra Syria på grunn av de store hendelsene og endringene i Syria. Fortsatt er situasjonen i landet uoversiktlig og uavklart. For noen religiøse grupper har situasjonen heller blitt verre enn bedre, uten utsikt til snarlig forbedring. En slik gruppe er syriske kristne som opplever stadig mer forfølgelse. Men også drusere og sjiamuslimer er utsatt for omfattende vold og religiøs forfølgelse, etter at det nye syriske regimet overtok makten fra Bashar al-Assad.
Generelt er det et ønske for utlendingsforvaltningen med rask saksbehandling og integrering i det norske samfunnet. Det er bra for samfunnet, men også for den enkelte asylsøker som kan oppleve en langvarig uavklart situasjon som en betydelig psykisk belastning.

Justis- og beredskapsdepartementet besluttet 24. juni d.å. å berostille behandlingen av søknader om beskyttelse (asyl) fra personer fra Syria, samt enkelte andre tilgrensede sakstyper. Beslutningen gjelder i inntil seks måneder, dvs. senest 24. desember d.å. Departementet vil innen den tid foreta en grundig vurdering av om det er forsvarlig å gjenoppta saksbehandlingen eller om det er nødvendig å forlenge berostillelsen.
Jeg vil likevel understreke at gjeldende beslutning om berostillelse åpner for behandling av saker der søkeren har et avklart beskyttelsesbehov, dvs. saker som må anses som klare innvilgelsessaker uavhengig av den nye maktovertakelsen i Syria.
Det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som står nærmest til å vurdere hvilke profiler som må anses som klare innvilgelsessaker, herunder hvorvidt syriske kristne kan omfattes.