Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 599 · 2025-2026

Mener statsråden at det er akseptabelt at kommuner, som følge av stram kommuneøkonomi og regjeringens prioriteringer, tvinges til å legge ned nærskoler slik Ap, H, SV, V og KrF nå gjør i Indre …

Erlend Wiborg (FrP) stilte spørsmålet til kommunal- og distriktsministeren, Bjørnar Skjæran, 24. november 2025. Svaret kom 1. desember 2025.

Fra
Erlend Wiborg (FrP)
Til
Kommunal- og distriktsministeren · Bjørnar Skjæran
Datert
24. november 2025
Besvart
1. desember 2025

Spørsmål

Mener statsråden at det er akseptabelt at kommuner, som følge av stram kommuneøkonomi og regjeringens prioriteringer, tvinges til å legge ned nærskoler slik Ap, H, SV, V og KrF nå gjør i Indre Østfold – og vil statsråden ta initiativ til å styrke rammevilkårene slik at kommunene kan opprettholde et godt skoletilbud i hele landet?

Begrunnelse

I Indre Østfold har det nylig blitt vedtatt å legge ned Hanvås og Tenor skole til tross for sterk lokal motstand. Arbeiderpartiet har gått i bresjen for nedleggelsen, mens Fremskrittspartiet har stemt imot. Regjeringen har gjentatte ganger lovet å styrke distriktene og sikre gode oppvekstvilkår, men realiteten er at kommunene presses til å kutte i grunnleggende tjenester som skole på grunn av historisk dårlig kommuneøkonomi. Når staten overfører stadig flere oppgaver uten tilstrekkelig finansiering, blir resultatet sentralisering og svekkede lokalsamfunn. Jeg ber statsråden redegjøre for om regjeringen vil ta ansvar for konsekvensene av sin politikk og sikre at kommunene har økonomi til å opprettholde nærskoler.

Svar

Kommunal- og distriktsministeren Bjørnar Skjæran, 1. desember 2025

Mange kommuner melder om en krevende økonomisk situasjon. Regjeringen tar situasjonen på alvor og har bidratt til at sektoren har fått rekordhøy vekst i frie inntekter i 2025 på ca. 15 milliarder kroner.
Regjeringa foreslår en realvekst i kommunesektoren sine frie inntekter på 4,2 milliardar kroner neste år. Tar vi med de 1,6 milliardene som kom i revidert nasjonalbudsjett og som blir videreført til 2026, får kommunene og fylkeskommunene en høgre vekst i 2026 enn varsla i kommuneproposisjonen. I budsjettavtalen i Stortinget mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt legges det opp til en ytterligere vekst i sektorens frie inntekter på 4,1 milliarder kroner.
Kommunene og fylkeskommunene er rammestyrt og derfor ansvarlig for å tilpasse aktiviteten til inntektsnivået. Å tilpasse tjenestetilbudet til endret demografi vil kreve omstillinger. Det må påregnes økt behov for å flytte ressurser mellom ulike tjenesteområder, for eksempel fra oppvekst området til pleie og omsorg, i tråd med endringene i befolkningssammensetningen og innbyggernes behov for tjenester. Jeg har tiltro til at kommunene gjør gode vurderinger og gjør nødvendige prioriteringer for å tilpasse seg de økonomiske rammer.
Regjeringen prioriterer kommuneøkonomien, men penger alene kan ikke løse alle utfordringene kommunene står ovenfor. Kommunene må gjennomføre krevende omstillinger og staten må legge til rette for god ressursbruk. Derfor har regjeringen satt ned en kommisjon som skal foreslå endringer som legger til rette for bedre ressursbruk i kommunesektoren.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Erlend Wiborg →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.