Kan statsråden gi en oversikt over hvilke eksisterende fag- og forskningsmiljøer innen kvanteteknologi som finnes i henholdsvis Oslo, Trondheim og Bergen, og hvordan vurderer statsråden mulighetene for at også Bergen kan spille en rolle i den videre utviklingen av den nasjonale kvantesatsingen?

Kan statsråden gi en oversikt over hvilke eksisterende fag- og forskningsmiljøer innen kvanteteknologi som finnes i henholdsvis Oslo, Trondheim og Bergen, og hvordan vurderer statsråden mulighetene for at også Bergen kan spille en rolle i den videre utviklingen av den nasjonale kvantesatsingen?

Regjeringen har nylig lansert en historisk nasjonal satsing på kvanteteknologi, med en samlet ramme på over én milliard kroner over fem år. Satsingen skal styrke Norges teknologiske posisjon og nasjonale sikkerhet, og inkluderer etablering av forskningssentre og utvikling av infrastruktur for kvanteberegning, kvantesensorer og kvantekommunikasjon. Hovedtyngden av satsingen er lagt til Oslo og Trondheim, med aktører som Universitetet i Oslo, NTNU og SINTEF i spissen for den nye nasjonale kvanteklyngen.
I denne sammenheng vil jeg vise til at det også finnes relevante og aktive fagmiljøer i Bergen. Ved Universitetet i Bergen (UiB) har Institutt for fysikk og teknologi etablert forskningsmiljøer innen kvanteteknologi, med prosjekter som omfatter kvantesensing, kvanteoptimalisering og kvantedynamikk. UiB har etablert et laboratorium som regnes blant de fremste i Norden, og har tette bånd til relevant næringsliv, blant annet Kongsberggruppen. Universitetet har også langvarig samarbeid med CERN og ESA, og deltar i nordiske forskningsnettverk. UiB inngår også i den nasjonale kvanteklyngen.
UiB har etablert Ph.d.-stillinger og utdanningsløp som bygger opp kompetanse på feltet, og starter høsten 2026 opp en femårig masterutdanning i kvanteteknologi. Det er derfor underlig at det i den nasjonale satsingen kun er tildelt 50 studieplasser hver til Oslo og Trondheim, mens Bergen – som huser ett av landets fremste fagmiljøer – ikke er inkludert på samme nivå.

Jeg vil takke representanten for spørsmålet, som understreker at alle våre fremragende fag- og forskningsmiljøer skal ha en rolle i den videre utviklingen av den nasjonale kvantesatsingen. I det globale kvantekappløpet er Norge lite. Vi må derfor satse målrettet og samarbeide for å underbygge vår teknologiske suverenitet.
Jeg har derfor igangsatt arbeidet med en nasjonal strategi for kvanteteknologi. Her samarbeider Kunnskapsdepartementet med Nærings- og fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis og beredskapsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Ved utgangen av året vil vi motta et kunnskapsgrunnlag om det norske «kvanteøkosystemet» fra Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Jeg har allerede fått en delrapport med kartlegging av dagens kvanteøkosystem. Den gir oss en oversikt over eksisterende fag- og forskningsmiljøer innen kvanteteknologi og viser at:
Det norske økosystemet for kvanteteknologi er i vekst, med flere forskningsgrupper som bidrar til fremskritt innen sensorer, materialer for kvantekomponenter, kvantedatabehandling, hybrid kvantedatabehandling med maskinlæring og HPC, og beslektede fagområder. Disse gruppene holder hovedsakelig til ved de største universitetene og forskningsinstituttene og samarbeider gjennom sentre som Gemini Center for Quantum Technology, samarbeidsprosjekter, og den nye kvanteklyngen som Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknologisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og SINTEF selv tok initiativ til.
Alle tre byene Bergen, Trondheim og Oslo har ifølge Forskningsrådet sterke fag- og forskningsmiljøer innen kvanteteknologi og annen kvanterelatert teknologi. Disse miljøene vil alle få muligheten til å styrke seg gjennom regjeringens satsing på kvanteteknologi slik at de kan drive fremragende forskning, også sammen med næringslivet. Norge har etablert flere forskningsmiljøer med solid laboratorieinfrastruktur innen kvantefysikk, materialvitenskap og nanoteknologi, og Instituttsektoren utfyller universitetsmiljøene. NTNU huser Senter for fremragende forskning QuSpin, ved UiO finner man Minalab og Hylleraas-senteret, og Universitetet i Bergen (UiB) har utviklet et sterkt miljø innen kvantesensorikk og kvantekryptografi.
I det videre deler jeg inn oversikten etter de tre kvanteteknologiske områdene kvantemåling/kvantesensorer, kvantekommunikasjon og kvanteberegninger.
Kvantemåling/kvantesensorer: Det er sentrale aktører og kapasitet lokalisert i spesielt Oslo og Trondheim for kvantesensorer, ved blant annet SINTEF som bygger opp kvantesensorikk i samarbeid med UiO. UiO har også tunge eksperimentsatsinger på kvantefotonikk og utvikler nye optiske kvantesensorer, og er involvert og samarbeider med NorFab og FFI i Oslo-området. NTNU har bred og avansert kompetanse innen kvanteteknologi, fordelt på tre fakulteter og åtte institutter, med aktiv forskning og eksperimentelle grupper, og NTNUs forskere deltar også i Norfab-nettverket. På sin side har Bergen gjennom UiB etablert diamantbaserte kvantesensorer. Et særtrekk ved Norge er det tette samarbeidet mellom forskningsinstitusjoner og industri i sensorsammenheng. Derfor er det også vanskelig å skille mellom geografiske områder.
Kvantekommunikasjon: NTNU har et større fagmiljø i samarbeid med SINTEF Digital. Justervesenet, med lokasjoner i alle 3 storbyer, har et lite, men unikt miljø rettet mot kvantemetrologi og -kommunikasjon, og samarbeider med andre institusjoner.
Kvanteberegninger: Nøkkelaktører og kapasitet for kvanteberegning inkluderer miljøer i både Oslo, Bergen og Trondheim. Miljøet ved OsloMet prioriterer kvantealgoritmer og kvanteprogramvare, og SINTEF har en moden satsing på kvanteberegning og kvantealgoritmer med industrielle partnere og pågående prosjekter med flere parter – spredt over flere byer. Simula (i samarbeid med UiB) forsker på kvanteprogrammering og kvante-KI, og UiB-miljøet ved Mat.-Nat. fakultetet driver både teoretisk kvantefysikk og kvanteinformatikk anvendt på optimaliseringsproblemer. UiB har f.eks. kompetanse innen post-kvantekryptografi og kvanteoptimalisering, og samarbeider med NTNU og FFI på sikre algoritmer. NTNU har aktivitet innen hybrid kvante-HPC-løsninger og post-kvantekryptografi.
Norsk kvanteteknologisk forskning bør dra nytte av og bygge på de sterke miljøene vi har innen eksempelvis kvantefysikk, kvantekjemi og kvantematerialer, og etablerte miljøer innen algoritme, programvareutvikling og informasjonsvitenskap. Vi har et solid teoretisk fundament, og miljøene innen kvantefysikk og -kjemi i Oslo, Trondheim og Bergen er veletablerte og anerkjent internasjonalt.
UiO og NTNU har de største forskningsmiljøene på disse teknologiområdene med i underkant av 40 årsverk hver i fakultetsstillinger, i tillegg til stipendiater. De to universitetene har demonstrert gjennomslag i konkurransen om forskningsmidler gjennom Forskningsrådet og EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon.
Også UiB har fagmiljøer som jeg forventer vil kunne hevde seg godt i regjeringens satsing på kvanteteknologi. I tillegg forventer jeg at UiB på samme måte som andre universiteter, selv omprioriterer ressurser til dette, for Norges viktige teknologiområder.