Hvor store flaskehalsinntekter har i 2023, 2024 og så langt i 2025 tilfalt Statnett og Svenska Kraftnät fra kraftutvekslingen mellom Norge og Sverige, fordelt på de aktuelle forbindelsene og …

Hvor store flaskehalsinntekter har i 2023, 2024 og så langt i 2025 tilfalt Statnett og Svenska Kraftnät fra kraftutvekslingen mellom Norge og Sverige, fordelt på de aktuelle forbindelsene og prisområdene, og hvordan vurderer statsråden sammenhengen mellom manglende overføringskapasitet mellom norske prisområder med påfallende betydelig økende flaskehalsinntekter på svensk side samtidig som norske Statnetts mulighet til å jevne ut prisforskjeller mellom norske prisområder svekkes?

Norge har betydelig kraftutvekslingskapasitet med Sverige og prisområdene i Norge og Sverige er tett knyttet sammen. Dette påvirker hvilke strømpriser norske husholdninger og næringsliv må betale. Samtidig er det ikke er tilstrekkelig overføringskapasitet mellom norske prisområder som medfører store prisforskjeller mellom norske prisområder.
Flaskehalsinntektene mellom Norge og Sverige er offentlige, og tall for 2025 viser hittil samlede inntekter i størrelsesorden om lag 83 mill. euro fordelt på flere forbindelser ifølge Statnett. Inntektene som tilfaller Statnett skal etter regelverket brukes til å bygge, forsterke og vedlikeholde strømnettet. Det er imidlertid mindre offentlig hvordan flaskehalsinntekter som tilfaller den svenske systemoperatøren utvikler seg i lys av Norges interne flaskehalser.
Spørsmålet søker derfor å få frem hvordan flaskehalsinntektene som har oppstått på de ulike forbindelsene mellom Norge og Sverige de siste årene fordeles mellom Statnett og Svenska Kraftnät, og hvordan statsråden vurderer effekten av manglende overføringskapasitet mellom norske prisområder har på utviklingen i flaskehalsinntektene og prisforskjellene i det nordiske kraftmarkedet.

Regjeringens klare mål er at vi skal ha rikelig tilgang på ren og rimelig energi over hele landet, og at det ikke skal være store forskjeller i prisnivået mellom landsdeler. De viktigste tiltakene vi kan gjøre for å redusere prisforskjellene er å sørge for mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av det eksisterende nettet. Det er regjeringen godt i gang med.
Statnett opplyser om at foretaket både arbeider med oppgraderinger som gir økt kapasitet på kort sikt, og med planer for omfattende oppgraderinger av transportkanalene som binder landsdelene sammen. I Systemutviklingsplan 2025 skriver Statnett at foretaket vil øke overføringskapasiteten gjennom å temperaturoppgradere ca. 100 eksisterende luftledninger de neste 15 årene. Når det gjelder økt kapasitet i transportkanalene, prioriterer Statnett blant annet strekningen mellom Sogndal og Sauda (NO5-NO2), Stor-Oslo til Midt-Norge via Gudbrandsdalen (NO2-NO1) og mellom Sørlandet og Østlandet (NO2-NO1).
I tillegg har innføringen av flytbasert markedskobling bidratt til bedre utnyttelse av eksisterende nett og produksjonsressurser.
Flaskehalsinntekter oppstår når det handles kraft mellom budområder med forskjellig pris, enten innenlands eller mellom land. Handlet volum multiplisert med prisdifferansen utgjør flaskehalsinntektene. På alle utenlandskablene fra Norge, deles flaskehalsinntektene likt mellom Statnett og deres partner i utlandet, i dette tilfellet Svenska Kraftnät.
Under følger en oversikt over Statnetts andel av flaskehalsinntektene for de ulike forbindelsene til Sverige siden 2023 oppgitt i millioner kroner. Statnetts andel av flaskehalsinntektene blir i helhet ført tilbake til norske nettkunder gjennom fratrekk i tariffgrunnlaget, slik at nettleien blir lavere enn den ellers ville vært.
2023
2024
2025 (per sept.)
NO1 – SE3
640
261
620
NO3 – SE2
179
121
92
NO4 – SE1
242
90
102
NO4 – SE2
48
83
32
Kilde: Statnett