Kiropraktorer utgjør en viktig del av førstelinjen i møte med muskel- og skjelettplager, som fortsatt er den største årsaken for sykemelding. På tross av flere vedtak i Stortinget står kiropraktorene …

Kiropraktorer utgjør en viktig del av førstelinjen i møte med muskel- og skjelettplager, som fortsatt er den største årsaken for sykemelding. På tross av flere vedtak i Stortinget står kiropraktorene fortsatt uten utdanning i Norge.
Vil statsråden ta initiativ til å få fortgang i arbeidet med å få etablert en utdanning for kiropraktorer i Norge?

Stortinget har i over ti år gjentatte ganger bedt om at det skal etableres en utdanning for kiropraktorer i Norge, uten at dette har blitt fulgt opp. Sykefraværet er høyt, det er dyrt både på et menneskelig plan og samfunnsøkonomisk. Muskel- og skjelettlidelser er fortsatt den største årsaken til sykefravær, og statsråden nevnte selv i svar på skriftlig spørsmål tidligere i høst (Dokument nr. 15:162 (2025-2026)) at «kiropraktorene er en del av dette arbeidet». En kiropraktorutdanning kan styrke kunnskap og forskning på disse lidelsene, og ikke minst sørge for tilstrekkelig med personell i fremtiden til å behandle personer med muskel- og skjelettlidelser.

Det ble, som representanten påpeker, gjort et omfattende arbeid for noen år tilbake for å vurdere opprettelsen av en egen kiropraktorutdanning i Norge. Flere aktuelle utdanningsinstitusjoner vurderte mulighetene for å etablere en kiropraktorutdanning. Å starte opp en ny norsk kiropraktorutdanning ble anslått som kostnadskrevende. I tillegg til penger til studieplasser ville det også kreves en egen studentklinikk, praksisplasser, stipendiatstillinger og etablering av et aktivt forskningsmiljø. Derfor måtte etablering av en full kiropraktorutdanning i Norge da ses opp mot styrking og opptrapping av andre utdanninger.
Da som nå er bevilgning av midler til etablering av kiropraktorutdanning gjenstand for vurdering i de årlige budsjettprosessene på lik linje med andre formål. I årene som har gått har det vært store kompetansebehov i helse- og omsorgssektoren. Regjeringen har økt antall øremerkede studieplasser innenfor andre helseutdanninger, som medisinutdanningen, sykepleierutdanning, spesialsykepleierutdanningen, og profesjonsstudiet i psykologi. Mangelen på folk og kompetanse er en av de største utfordringene vi står overfor, noe som betyr at fremover må både regjerningen og universitetene og høyskolene i enda større grad gjøre prioriteringer i tråd med samfunnets kompetansebehov. Merk også at behandling av muskel- og skjelettplager ivaretas av flere helsepersonellgrupper i dag, som blant annet fysioterapeuter og manuellterapeuter.
Jeg vil også påpeke at universiteter og høyskoler er rammefinansierte og dimensjonerer studietilbudene sine innenfor den samlede rammen som bevilges. Det vil si at universitetene og høyskolene kan prioritere å opprette en kiropraktorutdanning ved å omprioritere midler internt på institusjonen for å opprette utdanninger som samfunnet har behov for.