Kan statsråden redegjøre for hvilken effekt disse investeringene vil ha på nettleien, og oppgi hvor mye nettleien per kWh forventes å øke dersom nettselskapene investerer 20 milliarder kroner årlig de neste ti årene?

Kan statsråden redegjøre for hvilken effekt disse investeringene vil ha på nettleien, og oppgi hvor mye nettleien per kWh forventes å øke dersom nettselskapene investerer 20 milliarder kroner årlig de neste ti årene?

Den 3. november publiserte Statnett sin oppdaterte systemutviklingsplan. Her anslår de et investeringsbehov på mellom kr. 150 - 200 milliarder de neste 10 årene. Anslagene har økt betydelig hver gang Statnett har oppdatert denne planen. Disse investeringene skal i hovedsak finansieres gjennom nettleien.

Nett er kritisk infrastruktur, nesten alt vi gjør trenger strøm og strøm trenger nett. Jeg er glad for å se at Statnett har planer om å øke aktivitetsnivået sitt i årene fremover, og med dette møte samfunnets behov.

Statnett oppgir at foretaket i løpet av de neste ti årene planlegger å investere i størrelsesorden 150–200 milliarder kroner i transmisjonsnett og digitalisering. Samtidig oppgir Statnett at det er usikkerhet knyttet til den samlede aktiviteten både på kort og særlig på litt lengre sikt. Investeringsbehovet i transmisjonsnettet er ifølge Statnett drevet av et stort reinvesteringsbehov, samt behov for økt nettkapasitet som følge av elektrifiseringen av samfunnet og nærings- og industriutvikling.

I tabell 1 under vises Statnetts anslag på transmisjonsnettleien for henholdsvis produksjon, alminnelig forbruk og industri i øre per kWh i et scenario med årlige investeringer på 20 mrd. kroner i perioden 2026–2035, slik representanten forutsetter i spørsmålet. I tillegg vises det i tabell 2 tilsvarende anslag dersom årlige investeringer i samme periode settes til 15 mrd. kroner. Det er stor usikkerhet om utviklingen i nettleien fremover og anslagene må derfor betraktes som regneeksempler under noen gitte forutsetninger.

Statnett har i utarbeidelsen av anslagene lagt noen forutsetninger til grunn, utover forutsetningen om utviklingen i investeringsnivået som stortingsrepresentanten har spilt inn. I beregningene er det blant annet lagt til grunn at flaskehalsinntektene vil være på 10,5 mrd. kroner per år. Dette tilsvarer nivået på flaskehalsinntektene i 2024. Størrelsen på framtidige flaskehalsinntekter er svært usikker og kan variere mye mellom ulike år. Videre er det lagt til grunn at utviklingen i kraftproduksjon og kraftforbruk vil være i tråd med medium-scenarioet i Statnetts langsiktige markedsanalyse. Scenariet innebærer at kraftproduksjonen øker til 185 TWh i 2035 (fra 157 TWh i 2024) og at kraftforbruket øker til 180 TWh (fra 139 TWh i 2024).

Når det gjelder tariffen for produksjon har innmatingstariffen et tak på 1,2 euro per MWh, og er uavhengig av kostnader ved nettinvesteringer. Tariffen kan imidlertid variere noe som følge av et påslag knyttet til systemdriftskostnader.

Statnett har igangsatt et arbeid med å revidere tariffmodellen i transmisjonsnettet, med sikte på gradvis innføring fra 2027. Statnett viser til at ny tariffmodell kan påvirke fordelingen av kostnadene i transmisjonsnettet mellom kundegruppene. I beregningene har Statnett lagt til grunn at dagens tariffmodell gjelder gjennom hele perioden. Alle beløp er i faste 2025-kroner.
Tabell 1. Anslag på fremtidig transmisjonsnettleie i øre per kWh for produksjon og forbruk i et scenario med årlige investeringer på 20 mrd. kroner i perioden 2026-2035.
2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035
Produksjon 2,0 2,3 2,6 2,7 2,7 2,6 2,6 2,5 2,5 2,4 2,4
Alminnelig forbruk 3,3 2,1 7,7 7,5 8,4 10,9 13,1 14,2 15,0 15,4 16,5
Industri 0,9 0,6 2,1 2,0 2,3 3,0 3,5 3,8 4,1 4,2 4,5
Kilde: Statnett

Tabell 2. Anslag på fremtidig transmisjonsnettleie i øre/kWh for produksjon og forbruk i et scenario med årlige investeringer på 15 mrd. kroner i perioden 2026-2035.
2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035
Produksjon 2,0 2,3 2,6 2,7 2,7 2,6 2,6 2,5 2,5 2,4 2,4
Alminnelig forbruk 3,3 2,1 6,4 6,0 6,2 7,8 9,3 9,8 10,1 9,9 10,4
Industri 0,9 0,6 1,7 1,6 1,7 2,1 2,5 2,6 2,7 2,7 2,8
Kilde: Statnett

Som eier er jeg opptatt av at Statnett drifter og utvikler transmisjonsnettet på en kostnadseffektiv måte, og at foretaket investerer i riktig tiltak til riktig tid. Dette er spesielt viktig i en periode med et stort behov for investeringer og med en tilhørende forventet vekst i nettleien.

Regjeringen har de siste årene tatt flere grep for å holde nettleien nede, og som kommer både folk og næringsliv til gode. Vi har redusert elavgiften flere ganger. I revidert nasjonalbudsjett 2025 utgjør reduksjonen i elavgift rundt 3 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å redusere elavgiften med ytterligere 4 mrd. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2026.
Vi bruker også flaskehalsinntekter for å holde nettleien nede i områder med høye kraftpriser. Siden denne ordningen kom på plass, er det blitt utbetalt om lag 10 milliarder kroner til redusert nettleie.