Kan statsråden gjere greie for Regjeringas plan for å følgje opp Grimstadutvalets rapport om å opprette 440 nye studieplassar i medisin i Noreg innan 2027 for å auke "sjølvforsyninga" av legestudentar frå omlag 50 prosent til 80 prosent, og at meir praksis skal skje i kommunehelsetenesta?

Kan statsråden gjere greie for Regjeringas plan for å følgje opp Grimstadutvalets rapport om å opprette 440 nye studieplassar i medisin i Noreg innan 2027 for å auke "sjølvforsyninga" av legestudentar frå omlag 50 prosent til 80 prosent, og at meir praksis skal skje i kommunehelsetenesta?

Grimstadutvalets rapport frå 2019 viste at Noreg i dag er avhengig av at ange ungdommar vel å ta medisinutdaninng i utlandet, for at vi skal ha nok legar til helsetenesta vår. Utvalet tilrådde å ha som mål at Noreg på kort sikt burde utdanne 80 prosent av dei legane vi treng sjølv. Det innebar ein auke på 440 studieplassar. Utvalet skisserte ein opptrappingsplan, som skulle vere fullført innan hausten 2027.

Medisinutdanning ligger under mitt ansvarsområde som forsknings- og høyere utdanningsminister. Det er derfor jeg som svarer på spørsmålet fra representanten.
I perioden 2022 til 2025 har regjeringen prioritert økt kapasitet ved medisinutdanningene (235 studieplasser, inkludert videreføring av 80 plasser fra Utdanningsløftet 2020). Dette inkluderer de totalt 50 nye studieplasser i medisin i 2025, som ga en økning på 20 studieplasser for Universitetet i Bergen studiested Førde og 15 studieplasser hver til NTNU og Universitetet i Oslo studiested Innlandet. I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen 20 nye studieplasser for medisin ved UiB.
Tempoet er noe lavere enn det Grimstadutvalgets forslag skisserte, og det er det gode grunner til. Jeg er enig i Grimstadutvalgets anbefalinger om at vi bør ha som ambisjon om å utdanne flere leger i Norge, og gjennom de årlige budsjettprosessene har regjeringen målrettet økt studieplassene i medisin. Samtidig gjør det økonomiske handlingsrommet at alle økninger i utdanningskapasitet innebærer prioriteringer.
Det er også en forutsetning at det finnes praksismuligheter for studentene. Oppbyggingen de siste årene har i stor grad skjedd gjennom desentraliserte studiemodeller der nye sykehus og praksissteder tas i bruk.
I dag er minimumskravet til praksis i medisinutdanningen praksisstudier i 24 uker, og minst 10 av disse ukene bør foregå i primærhelsetjenesten. De enkelte medisinutdanningene har anledning til å øke andel praksis i primærhelsetjenesten dersom de mener det er hensiktsmessig.