Hva er grunnen til at det kun er persontrafikk og ingen godstrafikk på Gjøvikbanen nord for Roa, og hvilke eventuelle utbedringer må gjennomføres for at farlig gods klasse 1 kan transporteres på …

Hva er grunnen til at det kun er persontrafikk og ingen godstrafikk på Gjøvikbanen nord for Roa, og hvilke eventuelle utbedringer må gjennomføres for at farlig gods klasse 1 kan transporteres på Gjøvikbanen nord for Roa, i hvor stort omfang kan godstrafikken på Gjøvikbanen sør for Roa økes med dagens infrastruktur, og hvordan mener statsråden disse momentene påvirker vektingen av Gjøvikbanen som bestanddel i vurderingen av om det samlede transportsystemet gir tilstrekkelig robusthet og redundans for Nammo?

Det vises til mitt skriftlige spørsmål av 12.10.25 som ble besvart av statsråden den 22.10.25, jf. Dokument 15:84 (2025-2026). Tematikken for spørsmålet var finansiering av utbedring av rv4, som er transportåren mellom Oslo og ammunisjonsproduksjonen hos Nammo på Raufoss, innenfor rammen på 1,5 % av NATO-målet på 5 % av BNP. Det vises særlig til følgende deler av statsrådens besvarelse av spørsmålet:

«I påvente av konkretiseringen som tiltak på rv. 4 vil vurderes opp mot, kan det legges til grunn at Nammo har totalberedskapsverdi, og at ammunisjonsproduksjonen der har behov for robuste og redundante transportløsninger både for råvarer inn og produkter ut. Bedriften ligger nær rv. 4 og Gjøvikbanen, og det er i dag tilgang til bedriften både sørfra og nordfra. Det er det samlede transportsystemet som skal gi tilstrekkelig robusthet og redundans. Derfor er det viktig å se hele transportsystemet sammenhengende. Vurderinger av tiltak på rv. 4 må dermed bl.a. sees i sammenheng med utvikling av infrastrukturen i Oslo, Gjøvikbanen og E6 som går parallelt med rv. 4 på østsiden av Mjøsa.»

Da Gjøvikbanen fremheves som bestanddel av det totale transportsystemet for Nammo sin ammunisjonsproduksjon på Raufoss, bes det om avklaringer på gjeldende kapasitet for godstransport på Gjøvikbanen. Herunder for transport av farlig gods klasse 1, som det må antas at er klassifiseringen for mesteparten av produktene fra Nammo. Det bes videre om en tilbakemelding på hvordan statsråden mener at disse momentene påvirker hvor mye vekt man kan legge på Gjøvikbanen som bestanddel i vurderingen av om det samlede transportsystemet gir tilstrekkelig robusthet og redundans for Nammo.

Godstransport på jernbanen er i hovedsak kommersiell, det vil si at den kjøres med lite offentlig støtte, på samme måte som godstransport på veg og sjø. Dette betyr at godstogoperatørene setter opp godstog der det er tilstrekkelig etterspørsel, slik at de kan få lønnsomhet i transporten.
Grunnen til at det bare er persontrafikk nord for Roa, er i hovedsak at det per nå ikke er markedsmessig interessant å kjøre godstog der. Det er teknisk mulig å kjøre godstog på Gjøvikbanen på dagens infrastruktur mellom Alnabru og Roa (og videre til Bergen) også med farlig gods klasse 1. Det samme er mulig på nordre del av Gjøvikbanen.
Det er begrenset kapasitet på Gjøvikbanen, særlig i perioden det kjøres timesintervall for persontrafikken til/fra Gjøvik. Det er få og bare korte kryssingsmuligheter mellom Roa og Gjøvik ellers, og det er derfor vanskelig å framføre godstog mellom persontogene i dette tidsrommet.
Jernbanedirektoratet jobber med en ny godsstrategi, der muligheter på Gjøvikbanen er en del av vurderingene. Dette blir en del av grunnlaget for prioriteringer til neste Nasjonal transportplan.