Skriftlig spørsmål nr. 398 · 2025-2026
Jobber norske myndigheter med å opprette "electromagnetic warfare capabilites" over flyplasser eller annen kritisk infrastruktur i Norge, hva er i så fall status og tidslinje for dette arbeidet, og har Norge noen spesiell lederrolle i dette arbeidet eller vi en deltager på linje med andre land?
Himanshu Gulati (FrP) stilte spørsmålet til forsvarsministeren, Tore Onshuus Sandvik, 9. november 2025. Svaret kom 13. november 2025.
- Fra
- Himanshu Gulati (FrP)
- Til
- Forsvarsministeren · Tore Onshuus Sandvik
- Datert
- 9. november 2025
- Besvart
- 13. november 2025
Spørsmål
Jobber norske myndigheter med å opprette "electromagnetic warfare capabilites" over flyplasser eller annen kritisk infrastruktur i Norge, hva er i så fall status og tidslinje for dette arbeidet, og har Norge noen spesiell lederrolle i dette arbeidet eller vi en deltager på linje med andre land?
Begrunnelse
Jeg viser til at Norge tidligere i år ble med i "Coalition for Electromagnetic Warfare" med flere andre land, samt at blant annet både norsk og flere andre europeiske flyplasser de siste månedene har måttet stenge trafikken som følge av droneobservasjoner.
Svar
Forsvarsministeren Tore Onshuus Sandvik, 13. november 2025
I april 2025 signerte Norge en intensjonsavtale for etablering av en kapabilitetskoalisjon for elektronisk krigføring (Electronic Warfare Capability Coalition) sammen med flere andre land der Tyskland leder koalisjonen. Formålet med koalisjonen er å styrke Ukrainas evne innenfor elektronisk krigføring, samt underbygge og koordinere ulike lands bidrag til støtte innenfor dette området. Den norske deltakelsen skal også bidra til vår egen læring og operative utvikling. Forsvaret ivaretar det norske engasjementet i koalisjonen.
I forsvarssektoren pågår det en kontinuerlig utvikling gjennom ulike initiativ, for å styrke evnen til forsvar mot luftbårne droner, og det anskaffes derfor ulike systemer. I tillegg kan flere av Forsvarets eksisterende plattformer brukes til forsvar mot droner. Systemene som anskaffes vil kunne uskadeliggjøres dronene ved fysisk ødeleggelse eller gjennom elektroniske mottiltak. Forsvarssektoren samarbeider også med andre land både mht. kapabilitetsutvikling og tilrettelegging for felles anskaffelser av droner. I nordisk sammenheng er det eksempelvis nylig inngått avtaler som gir mulighet for felles anskaffelser av mindre droner og dronemottiltak.
Forsvarets systemer er særlig innrettet for å ivareta militære behov, i tråd med Forsvarets dimensjonerende oppgaver. Politiet har ansvaret for å ivareta befolkningens grunnleggende trygghet og sikkerhet. I krisespekteret under terskelen for væpnet konflikt er ulovlig bruk av droner å anse som kriminalitet og håndteres av politiet. Forsvaret kan bistå politiet med sine ressurser etter anmodning om bistand. Anmodning om bistand fra Forsvaret til politiet kan innvilges dersom det er nødvendig for forebygging og bekjempelse av anslag av særlig skadevoldende eller omfattende karakter, herunder vakthold og sikring av objekter eller infrastruktur, og politiets ressurser anses for å være uttømt eller utilstrekkelige. I utgangspunktet vil alle Forsvarets ressurser kunne vurderes for bistand til politiet.
Regjeringen tar beskyttelse av nasjonal kritisk infrastruktur på alvor og stiller krav til virksomheter gjennom sikkerhetsloven. Det er respektive departement som er ansvarlige for å utpeke og underlegge virksomheter sikkerhetsloven i egen sektor. For flyplasser generelt, tilligger det derfor Samferdselsdepartementet å vurdere disse opp mot sikkerhetslovens virkeområde. Forsvaret ivaretar sikkerheten ved militært område, herunder Forsvarets flystasjoner, med hjemmel i lov om militær politimyndighet.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Himanshu Gulati →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.