Kan finansministeren redegjøre for hva som forklarer den betydelige økningen i beregnet provenytap på en halvering av matmomsen fra ett år til det neste, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for beregningene?

Kan finansministeren redegjøre for hva som forklarer den betydelige økningen i beregnet provenytap på en halvering av matmomsen fra ett år til det neste, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for beregningene?

Det framgår av finansdepartementets svar på budsjettspørsmål 1. fra Fremskrittspartiet at provenytapet av å halvere merverdiavgiften på næringsmidler anslås til om lag 13 200 mill. kroner bokført i 2026, mens tilsvarende anslag på samme spørsmål for 2025-budsjettet er om lag 11 500 mill. kroner, en økning på nær 15 prosent.

Det årlige provenytapet av å halvere merverdiavgiftssatsen på næringsmidler ble anslått til 13,9 mrd. kroner i 2025-budsjettet (bokført virking på 11,5 mrd. kroner), mens det i 2026-budsjettet er anslått til 15,9 mrd. kroner (bokført virkning på 13,2 mrd. kroner). Det utgjør en økning på nær 10 prosent utover generell pris- og volumvekst.
Denne økningen skyldes dels at beregningsmetoden er justert og dels at grunnlaget er utvidet ved at departementet nå tar høyde for at ta-med-mat omfattes av satsreduksjonen. Metodeforskjellen går ut på at departementet i 2026-budsjettet ikke tar hensyn til eventuelle virkninger på etterspørselen. I anslaget fra 2025-budsjettet ble det antatt at redusert merverdiavgift på mat øker etterspørselen etter mat, noe som isolert sett bidrar til å øke avgiftsinntektene og demper provenyvirkningene av redusert merverdiavgift på matvarer. I tråd med Beregningskonvensjoner 2025 har departementet sett bort fra slike etterspørselsvirkninger i svar på spørsmål i forbindelse med statsbudsjettet for 2026. I Beregningskonvensjoner 2025 er det gitt følgende forklaring på hvorfor departementet normalt ser bort fra etterspørselsvirkninger ved endringer i merverdiavgiften:

«En ser da bort fra at prisøkning på en vare trolig vil påvirke etterspørselen etter denne varen og eventuelle substitutter. Slike virkninger antas i sum å ha liten effekt på provenyet fra merverdiavgiften, ettersom redusert etterspørsel etter varer og tjenester med økt merverdiavgift innenfor en gitt forbruksutgift, kan medføre økt etterspørsel etter andre merverdiavgiftspliktige varer eller tjenester. Det tas derfor normalt ikke hensyn til etterspørselsvirkninger ved beregning av provenyeffekten av endringer innenfor merverdiavgiftssystemet.»

Departementet vil samtidig påpeke at provenyberegninger for endringer i merverdiavgifts-satsen for næringsmidler er svært usikre. Dette skyldes at det ikke foreligger uttømmende statistikk for sluttforbruk av næringsmidler. Usikkerheten er spesielt stor når det er snakk om større endringer i merverdiavgiftssatsen, blant annet som følge av tilpasninger.