Går skatteinntekter fra arbeidsinnvandrere med D-nummer direkte til budsjettene i kommunene der arbeiderne oppholder seg?

Går skatteinntekter fra arbeidsinnvandrere med D-nummer direkte til budsjettene i kommunene der arbeiderne oppholder seg?

I en artikkel fra 1. september 2025 på nrk.no uttaler ordføreren i Stord kommune at skatteinntekter fra flere tusen arbeidsinnvandrere som jobber lokalt i bedriften Aker Solutions ikke beriker kommunebudsjettet. Tilsvarende opplysninger når meg fra andre lokalsamfunn der arbeidsinnvandrere utgjør en stor andel av arbeidstakere.
Ifølge informasjon fra hjelpeorganisasjoner kan dette skyldes at mange arbeidstakere kun har såkalt D-nummer og, til tross for mangeårig arbeid i Norge, nektes folkeregistrering av Skatteetaten men må likevel betale full skatt i Norge.
Samtidig står regjeringen på standpunktet at helsetjenester samt tjenester rettet mot innvandrere bør finansieres av kommunebudsjettene – jf. departementets kommentar til artikkelserien i Klassekampen om D-nummer fra 2023. For tiden observerer vi samme tilnærming i begrunnelsene bak budsjettreduksjoner i finansieringen av organisasjoner som spesialiserer seg på bistand til innvandrere (Frelsesarmeen, Caritas, m.fl.).
I lys av dette ber jeg om en redegjørelse for situasjonen, og særskilt at følgende opplysninger inkluderes i svaret:
- Hva er det totale antallet arbeidsinnvandrere med D-nummer i Norge.
- Hvor går skatteinntektene fra arbeidsinnvandrere med D-nummer.
- Hvilke inntekter til statsbudsjettet fra denne kilden ble registrert i årene 2023-2025.
- Hva er størrelsen på midlene fra statsbudsjettet som tildeles kommunene til finansiering av offentlige tjenester for innvandrere med D-nummer, og gjennom hvilke programmer overføres disse tilskuddene.

Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere og skatt på formue deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Hovedregelen er at personlige skattytere svarer skatt til bostedskommunen. Bostedskommunen er der skattyteren er bosatt per 1. januar i inntektsåret. De kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes årlig i statsbudsjettet, se Prop. 1 LS (2025-2026) med regjeringens forslag for 2026.

Skattyter som er skattemessig bosatt i Norge, herunder arbeidsinnvandrere, betaler skatt til bostedskommunen. En utenlandsk arbeidstaker vil relativt raskt kunne bli bosatt i Norge. Ved opphold i Norge i mer enn 183 dager i løpet av enhver 12-månedersperiode eller mer enn 270 dager i løpet av enhver 36-månederperiode blir personlige skattytere skattemessig bosatt i Norge. Skattytere som ikke er skattemessig bosatt i Norge, men er her på midlertidig arbeidsopphold, skal i utgangspunktet betale skatt av lønnsinntekt til den kommunen hvor skatteplikten først oppstod. For enkelte grupper skattytere som ikke har en særskilt kommunetilhørighet, vil skatten i sin helhet tilfalle staten. Det gjelder f.eks. utenlandske arbeidstakere på sokkelen, utenlandske personer som eier næringseiendom i Norge og personer ansatt på norske utenriksstasjoner.

For utenlandske arbeidstakere på kortvarig opphold gjelder særlige skatteregler om kildeskatt på lønn. Kildeskatteordningen er en valgfri skatteordning der reglene er enklere enn i det alminnelige systemet. Skattytere innenfor denne ordningen betaler i utgangspunktet kun inntektsskatt til staten med en sats på 25 pst. av bruttoinntekten.

Fordelingen av skatteinntekter fra arbeidsinnvandrere mellom stat, kommune og fylkeskommune avhenger derfor av flere forhold.

Tabell 1 gir en oversikt over tall fra skattemanntallet for 2023 og 2024 basert på fastsatt skatt. For 2024 er ikke skattefastsettingen endelig ferdig, og det kan bli endringer. For 2025 vil det ikke foreligge tall før skatteoppgjøret er endelig fastsatt mot slutten av 2026 (skattefastsettingsåret). Arbeidsinnvandrere som er skattemessig bosatt i Norge (fødselsnummer), er ikke er omfattet av tallene nedenfor.

Personer med d-nummer i skattemanntallet kan blant inkludere utenlandske arbeidstakere i Norge, men også flyktninger, pensjonister bosatt i utlandet som mottar ytelser fra Norge, selvstendige næringsdrivende og utenlandske sokkelarbeidstakere og sjøfolk mv.





Tabell 1 Antall personer med d-nummer med fastsatt skatt for 2023 og 2024
2023 2024
Antall med ordinær skatt 202 275 232 000
Av disse, antall med beregnet skatt 117 590 116 500
Samlet skatt, mill. kroner 8 637 9 354

Antall med kildeskatt på lønn 58 160 61 700
Av disse, antall med beregnet skatt 38 000 38 400
Samlet skatt, mill. kroner 1 555 1 710

Kilder: Skatteetaten og Finansdepartementet

Regjeringen er opptatt av en trygg og forutsigbar økonomisk styring av kommunesektoren, og har blant annet fra 2025 innført et nytt inntektssystem for kommunene, som sikrer en jevnere inntektsfordeling mellom kommunene.

Kommunesektoren finansieres i hovedsak gjennom skatteinntekter og rammetilskudd fra staten, som samlet utgjør i overkant av 70 prosent av sektorens samlede inntekter. Finansieringen skal bidra til å dekke kommunale tjenester, herunder også for innvandrere med d-nummer. I regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2026 anslås kommunesektorens frie inntekter til om lag 576 mrd. kroner i 2026, hvorav forslag til rammetilskudd utgjør om lag 259 mrd. kroner. Denne inntektsrammen fordeles gjennom inntektssystemet. I beregningen av fordelingen benyttes antall bostedsregistrerte innbyggere i kommunen. Dersom utenlandske arbeidsinnvandrere er registrert i Folkeregisteret som bosatt i kommunen, vil de dermed inngå i dette beregningsgrunnlaget, både i fordelingen av rammetilskuddet og i utjevningen av skatteinntektene.

Kommunesektoren ble samlet sett kompensert da kildeskatteordningen ble innført, gjennom tilsvarende økning av skatteinntektene fra bosatte. Det årlige kommuneopplegget i statsbudsjettet er basert på at kommunesektoren skal ha en gitt realvekst i frie inntekter (hvor skatteinntekter inngår), kombinert med et mål om at skatteinntekter samlet sett skal utgjøre om lag 40 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. En reduksjon i kommunenes inntekter fra én skatt vil da motvirkes av en økning i inntektene fra en annen skatt. Siden betydningen av ulike skatteinntekter varierer fra kommune til kommune, kan innføringen av kildeskatten for utenlandske arbeidstakere ha gitt en viss omfordeling fra kommuner med høy andel ikke-bosatte til kommuner med færre ikke-bosatte. Inntektsutjevningen i inntektssystemet vil samtidig bidra til å dempe slik omfordeling. Gjeldende regler for fordeling av skatteinntekter vil gi større forutsigbarhet og stabilitet for enkeltkommuner.

I tillegg viser jeg til at kommuner som opplever særskilte økonomiske utfordringer, kan søke statsforvalteren om skjønnstilskudd. Skjønnstilskuddet skal kompensere kommuner for lokale forhold som ikke fanges opp av de ordinære kriteriene i inntektssystemet eller andre faste tilskuddsordninger.
Statsforvalteren har ansvaret for årlig å fordele skjønnstilskuddet mellom kommunene basert på statsforvalterens kjennskap til forholdene i den enkelte kommune, og vil ved tildeling av skjønnsmidler gjøre en helhetlig vurdering av kommunens økonomi og behov.