Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 368 · 2025-2026

Kan det bes om anslag på fordelingsvirkninger av regjeringens forslag til skatteopplegg for 2026, jf. tabell 1.5 i Prop. 1 LS, men med samme intervaller over brutto inntekt som i svaret på Høyres budsjettspørsmål 594?

Nikolai Astrup (H) stilte spørsmålet til finansministeren, Jens Stoltenberg, 5. november 2025. Svaret kom 13. november 2025.

Til
Finansministeren · Jens Stoltenberg
Datert
5. november 2025
Besvart
13. november 2025

Spørsmål

Kan det bes om anslag på fordelingsvirkninger av regjeringens forslag til skatteopplegg for 2026, jf. tabell 1.5 i Prop. 1 LS, men med samme intervaller over brutto inntekt som i svaret på Høyres budsjettspørsmål 594?

Svar

Finansministeren Jens Stoltenberg, 13. november 2025

Lettelser i inntektsskatten er blant regjeringens viktigste prioriteringer. For å måle fordelingsvirkningene av disse lettelsene, sammenlignes forslagene i 2026-budsjettet med 2025-regler fremført til 2026 (referansesystemet), se tabell 1.5 i Prop 1. LS (2025–2026). I tabellen er skattyterne fordelt etter bruttoinntekt og delt inn i ti like store grupper (desiler).

Tabell 1 viser anslåtte fordelingsvirkninger av regjeringens foreslåtte endringer i inntektsbeskatningen etter bruttoinntektsintervaller, ikke desiler. Som beskrevet i Prop. 1 LS (2025–2026) side 28, er ikke alle inntektsskatteendringer inkludert i tabellen. De viktigste forslagene som er utelatt, er forsøksordning med arbeidsfradrag for unge og reduserte beløpsgrenser i foreldrefradraget.

Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i inntektsbeskatningen for personer 17 år og eldre. Fordelt etter bruttoinntekt. Negative tall er skattelettelser. Sammenlignet med referansesystemet for 2026
Bruttoinntekt¹ Antall Gjennomsnittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner2 Gjennomsnittlig skatt i referanse-alternativet. Prosent Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner2 Endring i pst. av bruttoinntekten. Prosent
0–100 000 kr 305 300 1 200 3,3 0 0,0
100 000–200 000 kr 201 200 5 800 3,8 200 0,2
200 000–250 000 kr 133 700 11 600 5,1 -200 -0,1
250 000–300 000 kr 177 300 17 600 6,3 -400 -0,1
300 000–350 000 kr 251 900 30 000 9,2 -400 -0,2
350 000–400 000 kr 275 300 48 200 12,8 -600 -0,2
400 000–450 000 kr 294 600 66 400 15,6 -600 -0,1
450 000–500 000 kr 272 300 83 600 17,6 -600 -0,1
500 000–550 000 kr 271 900 101 000 19,2 -800 -0,1
550 000–600 000 kr 271 300 117 600 20,5 -800 -0,1
600 000–700 000 kr 498 700 140 800 21,7 -1 000 -0,1
700 000–800 000 kr 437 400 172 200 23,0 -1 000 -0,1
800 000–1 000 000 kr 561 100 227 600 25,6 -1 200 -0,1
1 000 000–2 000 000 kr 602 400 405 200 31,3 -1 600 -0,1
2 000 000–3 000 000 kr 65 300 885 200 37,4 -2 400 -0,1
3 000 000 kr og over 36 000 2 506 400 41,7 -3 000 -0,1
I alt 4 655 700 170 600 25,1 -800 -0,1
1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
2 Tallene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2023. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2026. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget er sjablongmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Nikolai Astrup →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.