Kan statsråden oppgi hvor mye disse bevilgningene samlet har utgjort, hvor mange ekstra årsverk i barnehagene de har resultert i perioden, og hvor stor del av disse bevilgningene som er videreført i forslaget til statsbudsjett for 2026?

Kan statsråden oppgi hvor mye disse bevilgningene samlet har utgjort, hvor mange ekstra årsverk i barnehagene de har resultert i perioden, og hvor stor del av disse bevilgningene som er videreført i forslaget til statsbudsjett for 2026?

Bemanningsnormen ble innført for å sikre bedre kvalitet og trygghet i barnehagene gjennom økt voksentetthet. For å oppnå dette har staten over tid bevilget midler som økning i kommunenes frie inntekter med føringer om bruk til bemanning, og gjennom ulike tilskudd til barnehagesektoren. Det er viktig for Stortinget å få oversikt over den samlede økonomiske innsatsen og effekten av disse bevilgningene, både i form av antall årsverk og videreføring i kommende budsjett. Dette gir grunnlag for å vurdere om bemanningsnormen fungerer etter intensjonen, og om finansieringen er tilstrekkelig for å opprettholde kvaliteten i barnehagetilbudet.

Regjeringen er opptatt av å styrke bemanningen i barnehagene. I statsbudsjettet for 2025 ble 800 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med bemanning i barnehage. Disse midlene foreslås videreført i 2026, og bør sees i sammenheng med videreføringen av tilskuddet på 200 millioner kroner til toppet bemanning i barnehagene og videreføringen av tilskuddsordningen til økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning i levekårsutsatte områder på 216,6 millioner kroner. Det betyr at vi foreslår over 1,2 mrd. til økt bemanning i 2026.

Økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder er en viktig prioritering for regjeringen. Det ble i 2022 opprettet et tilskudd til å styrke pedagogtettheten i barnehager i levekårsutsatte områder. Tilskuddet har senere blitt styrket og utvidet til også kunne øke bemanningen i de samme områdene, og er som nevnt foreslått til 216,6 mill. kroner i 2026. Utdanningsdirektoratet har mottatt rapportering fra barnehageåret 2024–25, og rapporterer om følgende ekstra årsverk over kap. 231 Barnehager, post 61 Tilskudd til økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder:

Kommuner Ekstra årsverk fordelt på type stilling
Gjøvik 2,5 årsverk barnehagelærerutdanning, 0,5 årsverk fagarbeider.
Larvik Totalt 9,68 årsverk på 12 barnehager. Oppgir ikke stillinger.
Kristiansand 2 årsverk fordelt på to barnehager. Oppgir ikke stillinger.
Halden Ca. 5 årsverk på sju barnehager. Alle pedagoger.
Skien 5,2 årsverk. Oppgir ikke stillinger.
Tromsø 1 årsverk. Barnehagelærer.
Sarpsborg 5 årsverk. Oppgir ikke stillinger.
Bergen Ca. 33 årsverk. 16,65 av disse var barnehagelærere og resten assistenter eller fagarbeidere.
Drammen 5 pedagogstillinger.
Trondheim 5 årsverk. Oppgir ikke stillinger.
Indre Østfold Ingen pedagogårsverk, midlene er brukt til økt grunnbemanning.
Oslo Bydel Alna: 4 stillinger, bydel Søndre Nordstrand: 28 årsverk, bydel Grorud: Ikke hatt en økning i pedagogårsverk, men økt grunnbemanningen, bydel Stovner: lyste ut pedagogstillinger, men har ikke fått rekruttert barnehagelærere med godkjent utdanning så brukt tilskuddet til økt grunnbmanning, bydel Gamle Oslo: 29 årsverk, 21 årsverk barnehagelærere og 8 årsverk økt grunnbemanning.
Fredrikstad 17 stillinger fordelt på 16 barnehager, og en pedagog som jobber ut mot fem familiebarnehager. Totalt 18 stillinger.

Utdanningsdirektoratet mangler foreløpig rapportering fra Stavanger kommune, og venter rapportering fra kommunen snarlig. Stavanger er blant kommunene som mottar mest av tilskuddet, sammen med Oslo, Bergen og Fredrikstad.

I revidert budsjett for 2025 ble det opprettet et tilskudd på 200 millioner kroner til toppet bemanning i barnehagene. Målet med tilskuddet er å styrke bemanningen, redusere arbeidsbelastningen og bidra til at alle barn får et trygt og godt pedagogisk tilbud. Det er for tidlig å si hvor mange ekstra årsverk tilskuddet har resultert i, men vi tror at dette tilskuddet vil bidra til å snu utviklingen vi har sett der det har blitt færre merkantilt ansatte i norske barnehager.

Etter innføring av bemanningsnormen i 2018 har bemanningstettheten økt betydelig. I 2024 var det i snitt 5,7 barn per ansatt. Siden 2016 har det vært en økende andel ansatte med barnehagelærerutdanning og barne- og ungdomsarbeidere. Det er i dag 42,2 prosent barnehagelærere, og 22,7 prosent barne- og ungdomsarbeidere. Bemanningsnormen oppfylles i 99 % av barnehagene (2024). Likevel rapporteres det om en utfordrende bemanningssituasjon i sektoren. Årsakene kan blant annet være at barnegruppene er annerledes enn tidligere, at flere barn har behov for støtte og tilrettelegging, flere minoritetsspråklige barn og at flere 1-åringer går i barnehage, høyt sykefravær blant ansatte og økte forventninger fra foreldre. Jeg vil framover jobbe godt med de ulike delene av sektoren for å møte utfordringene på en best mulig måte.