Hva slags oppfølging gjøres fra næringsministerens side for å sikre at offentlig instanser følger loven om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) knyttet til klima- og miljøkrav?

Hva slags oppfølging gjøres fra næringsministerens side for å sikre at offentlig instanser følger loven om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) knyttet til klima- og miljøkrav?

Klagenemndas avgjørelse 15. august 2025 i sak 2025/0801 sier at Arbeids- og velferdsetaten har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved ikke å oppstille krav eller kriterier knyttet til klima og miljø.
Stjørdal-Meråker Trafikkskole har investert tungt i kjøretøy og ladeinnfrastruktur for å kunne levere konkurransedyktige anbud etter at Lov om offentlige anskaffelser ble endret slik at Klima og miljø nå skal vektes 30 % ved tildeling av kontrakter. Likevel opplever de gang etter gang at offentlige instanser ikke har med klima og miljø som kriterier når anbud utlyses.
Nå har klagenemda konkludert med at Arbeids- og velferdsetaten har brutt regelverket, men likevel ligger det nye anbud ute uten vekting av klima og miljø (https://www.doffin.no/notices/2025-115491, https://www.doffin.no/notices/2025-115314)
En slik mangel på etterfølgelse desimerer offentlige anskaffelser som virkemiddel for å få privat næringsliv, som eksempelet kjøreskole, til å omstille.

Reglene om krav til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser trådte i kraft 1. januar 2024. Formålet med reglene er å redusere klimaavtrykket eller miljøbelastningen fra offentlige anskaffelser. Hovedregelen er at oppdragsgiver skal gi klima- og miljøhensyn minimum 30 prosent vekt ved offentlige anskaffelser.
Oppdragsgiver kan erstatte 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn med klima- og miljøkrav til ytelsen, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. Oppdragsgiver må begrunne dette i anskaffelsesdokumentene. Dersom unntaket brukes riktig, vil det være i tråd med målsettingen om å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning. Oppdragsgiver har betydelig skjønn i denne vurderingen.
Plikten til å stille krav eller kriterier gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk eller en miljøbelastning som er uvesentlig. Oppdragsgiver må begrunne dette i anskaffelsesdokumentene. Unntaket innebærer at oppdragsgiver kan sette inn ressursene sine på å finne gode krav og kriterier der det har størst effekt.
Ettersom reglene om klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser fortsatt er relativt nye, er det å forvente at tolkningen av reglene, og bruken av unntak, kommer opp i saker i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) og domstolene. Dette bidrar til klargjøring og viser at leverandører utfordrer oppdragsgiveres bruk av bestemmelsen.
I Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.), som ligger til behandling i Stortinget, har regjeringen foreslått noen justeringer i klima- og miljøkravene for å redusere enkelte utfordringer ved reglene.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) gjennomfører analyser av konkurransegrunnlag for å få en overordnet oversikt over hvordan klima- og miljøhensyn ivaretas i offentlige anskaffelser. Analysene viser at reglene om klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser har ført til et økt klima- og miljøfokus.