Kan statsråden gi en oversikt over samtlige tunneler som omfattes av tunnelsikkerhetsforskriften, og kostnadsestimat for de arbeidene som gjenstår for at disse skal oppfylle kravene?

Kan statsråden gi en oversikt over samtlige tunneler som omfattes av tunnelsikkerhetsforskriften, og kostnadsestimat for de arbeidene som gjenstår for at disse skal oppfylle kravene?

Mange fylkeskommuner er i en krevende økonomisk situasjon. Tunnelsikkerhetsforskriften er en av de statlige kravene som påfører fylkeskommunene med mye tunnel store utgifter. Det er viktig å få synliggjort hvilke kostnader som gjenstår før dette arbeidet er ferdigstilt.

Forskrift av 15. mai 2007 nr. 517 om minimum sikkerhetskrav til visse vegtunneler (tunnelsikkerhetsforskriften) innarbeider EUs tunnelsikkerhetsdirektiv i norsk lov. Direktivet gjelder for tunneler på riksveier som er en del av det transeuropeiske vegnettet (TEN-T-veinettet). Forskriften gjelder også for riksveier som ikke er del av TEN-T-veinettet.
På TEN-T-veinettet er det totalt om lag 195 tunneler som er omfattet av kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Det er lagt opp til å innfri kravene i forskriften gjennom en kombinasjon av utbedringer av eksisterende tunneler og bygging av nye tunneler som vil erstatte de eksisterende tunnelene. Med forslaget til statsbudsjett for 2026 blir fire tunneler ferdig utbedret i 2026. Det gjenstår da å utbedre ni tunneler på dette veinettet. Videre er det lagt til grunn at 20 andre tunneler over tid skal erstattes med nye veistrekninger. Se nærmere omtale av tunnelutbedringsprogrammet på side 90 i Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet.
På øvrige riksveier som ikke er TEN-T er det totalt 129 tunneler som er omfattet av kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Det er per i dag nødvendig å gjennomføre tiltak i 64 tunneler. Det blir nå utført arbeid i fem tunneler, og det gjenstår å utbedre 59 tunneler.
Tilsvarende krav som er gitt i tunnelsikkerhetsforskriften er gjort gjeldende også for fylkesveier gjennom forskrift av 10. desember 2014 nr. 1566 om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo (tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m.).
Fylkeskommunene forvalter sitt eget fylkesveinett og prioriterer utbedringer av fylkesveitunnelene innenfor egne rammer. En kartlegging i 2024 viste at om lag 205 tunneler på fylkesveinettet var omfattet av tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m., og at det gjenstod å utbedre om lag 127 tunneler på fylkesveinettet. Samferdselsdepartementet har ikke løpende oversikt over hvilke tunneler på fylkesveinettet som p.t. ikke tilfredsstiller kravene i tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m. eller kostnadsestimat for arbeidene som gjenstår. Det har heller ikke vært mulig å innhente opplysningene fra fylkeskommunene innen rimelig tid for å svare på spørsmålet.
Fylkeskommunene har siden 2015 blitt kompensert årlig for merutgifter ved tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg mv. gjennom rammetilskuddet. Det er innenfor forslaget til statsbudsjett for 2026 satt av 651,15 mill. kr i slik kompensasjon som blir særskilt fordelt gjennom inntektssystemet til fylkeskommunene over kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd. Oversikt over fordelingen går fram av tabell C-fk i beregningsteknisk vedlegg til Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distrikts-departementet (Grønt hefte). I Nasjonal transportplan 2025–2036 er det lagt opp til en videreføring av dette tilskuddet til fylkeskommunene.