Vil statsråden ta initiativ til å gjøre det enklere å etablere småskala vindkraft på næringsarealer og andre nedbygde arealer, slik Stortinget har bedt om?

Vil statsråden ta initiativ til å gjøre det enklere å etablere småskala vindkraft på næringsarealer og andre nedbygde arealer, slik Stortinget har bedt om?

I forbindelse med behandlingen av MDGs representantforslag om en nærenergireform (Dokument 8:197 S (2022-2023)), vedtok Stortinget blant annet å be regjeringen “gjennomgå og fjerne regulatoriske hindre for energiproduksjon på næringsarealer og andre nedbygde arealer”.
Gorines i Lillesand, som var en av inspirasjonskildene bak det nevnte representantforslaget, har et mål å bli selvforsynt med egenprodusert fornybar energi. De i dag har en topp moderne fabrikk langs E18 ved Kjerligland utenfor Lillesand, med solceller, geobrønner, batterier, styringssystemer med mer som reduserer energiforbruket kraftig. Gorines ønsker å sette opp en 1,85 MW vindturbin på en parkeringsplass utenfor fabrikken. Får de den på plass, vil de være helt selvforsynt med egenprodusert fornybar energi.
I et svar på et skriftlig spørsmål fra august i år (Dokument nr. 15:2980 (2024-2025)), skriver energiministeren at en søknad om å sette opp en slik turbin må behandles etter både energiloven og plan- og bygningsloven. Det er altså en omfattende regulatorisk prosess som må til for å sette opp en enkelt vindturbin som vil gjøre Gorines selvforsynt med energi. Å sette opp turbinen vil sannsynligvis ha minimal effekt på naturmiljøet siden den er tenkt etablert på et grått areal, og jeg har vanskelig for å se at en så omfattende regulatorisk prosess for å øke egenproduksjonen av energi er i tråd med Stortingets vedtak om å fjerne regulatoriske hindre for energiproduksjon på næringsarealer.

Etablering av fornybar energiproduksjon på næringsarealer og andre nedbygde arealer, er positivt og noe vi ønsker mer av. Vi har gitt kommunen betydelig økt myndighet i behandlingen av sol- og vindkraftverk. Vi har også understreket i de statlige planretningslinjene at kommunene bør vurdere mulighetene for fornybar energi når de planlegger for større utbyggingsområder. Kommunene har altså gode verktøy for å planlegge for og behandle fornybar energiproduksjon på næringsarealer.
Vindkraftanlegg med en installert effekt på mindre enn 10 MW er unntatt meldingsplikt, jf. konsekvensutredningsforskriften § 6 og vedlegg I. En vindturbin med en effekt på om lag 1,85 MW vil derfor være underlagt en enklere behandlingsprosess uten melding.
Konsesjonspliktige vindprosjekter må likevel konsekvensutredes, jf. konsekvensutredningsforskriften § 7 og vedlegg II. Et tiltak av denne størrelsen, med en antatt totalhøyde over 100 meter, kan ha negative virkninger for nærmiljøet, ut over den konkrete arealbruken etableringen krever på de allerede nedbygde arealene. Det er derfor viktig å få belyst eventuelle konsekvenser knyttet til blant annet støy, skyggekast, iskast og naturmangfold.
For å sikre en effektiv saksbehandling kan prosessene for planavklaring etter plan- og bygningsloven og konsesjonsbehandling etter energiloven samordnes i tid. Jeg viser i denne sammenheng til veilederen Planlegging og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg på land (ED og KDD, 2024) del 1. Jeg er kjent med at NVE nylig hadde møte med Gorines og kommunen, hvor samordning av prosessene ble diskutert. Med en god samordning, er det lite som tilsier at NVEs konsesjonsbehandling vil medføre en vesentlig økning i den samlede behandlingstiden.