Det foreslås i Prop 1S (2025-2026) på HODs område, å oppheve Anmodningsvedtak nr. 82 (2018–2019) om å dekke de ideelles historiske pensjonskostnader i kommunal- og fylkeskommunalsektor. Hva er påløpt …

Det foreslås i Prop 1S (2025-2026) på HODs område, å oppheve Anmodningsvedtak nr. 82 (2018–2019) om å dekke de ideelles historiske pensjonskostnader i kommunal- og fylkeskommunalsektor.
Hva er påløpt og ev. bokført provenyeffekt av regjeringens forslag og hvorfor mener statsråden at ideelle aktører som har tatt på seg viktige velferdsoppgaver for det offentlige ikke skal kompenseres for utgifter det offentlige sparer, men forventes ta av sin egenkapital for å dekke det?

Ber om at utredningen vedlegges statsrådens svar.

I anmodningsvedtak 82 (2018-2019) ba Stortinget regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen ble også bedt om å se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.
Som jeg gjør rede for i Prop 1 S (2025-2026) viser utredningen som er gjennomført av Helsedirektoratet at engangskostnadene for å dekke ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader kan anslås til å være i størrelsesorden 1,1 mrd. kroner. Denne kostnaden vil trolig også øke som følge av oppdatert beregningsmetode for avviklingstilskudd hos Sikringsordningen. I dagens økonomiske situasjon har regjeringen ikke funnet rom til å prioritere å dekke disse utgiftene på helse-, omsorgs- og barnevernsfeltet fra statens side.
Det er utredet to hovedmodeller; ulike former for årlig dekning eller en engangsutbetaling som forutsetningsvis innfrir kostnadene en gang for alle. Det følger imidlertid stor usikkerhet med beregningene av begge modeller, og det er vesentlige praktiske utfordringer knyttet til begge modellene.
Regjeringens forslag om å oppheve anmodningsvedtaket har ingen budsjettmessig effekt. Kommuner og fylkeskommuner står imidlertid fritt til å dekke de historiske pensjonskostnadene for ideelle leverandører av sine tjenester, forutsatt at det bl.a. gjøres nødvendige statsstøtterettslige vurderinger i forkant.
Rapporten som ligger til grunn for mine vurderinger inneholder potensielt konkurransesensitiv informasjon, og kan derfor ikke offentliggjøres i sin nåværende form. Jeg har bedt Helsedirektoratet gå i dialog med pensjonsleverandørene som har levert data til utredningen, med sikte på at det utarbeides en versjon av utredningen som kan offentliggjøres.