Hvor mange stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjonene finansieres i dag gjennom tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og hvor mye søkte kommunene om gjennom denne ordningen i 2025?

Hvor mange stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjonene finansieres i dag gjennom tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og hvor mye søkte kommunene om gjennom denne ordningen i 2025?

Flere organisasjoner, som Barneombudet, Sykepleierforbundet og Unio, er bekymret for at tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal samles i et tilskudd, da konkurransen om kronene kan bli større og at denne ordningen påstås å allerede være underfinansiert. Dette kommer i tillegg til at sammenslåingen av tilskuddene vil innebære et kutt, da tildelingen til de tre tilskuddene for inneværende år er betydelig høyere enn det regjeringen foreslår tildelt i den samlede tilskuddsrammen for 2026.

Regjeringen foreslår å bevilge 520 mill. kroner til en tverrsektoriell tilskuddsordning til kommunenes forebyggende innsats for barn og unge (programfinansiering). I ordningen innlemmes fra 2026 midler fra det øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten sammen med to tilskuddsordninger fra KD og et sektorbidrag fra AID.

Målet med den nye ordningen er å legge til rette for gode oppvekstsvilkår og forebygge at barn og unge faller utenfor, gjennom å styrke kommunenes mulighet til å se ressurser og behov i sammenheng. Tiltakene kan være både universelle og målrettede.

Dagens avgrensede og sektorvise tilskuddsordninger gir kommunene lite handlingsrom til å prioritere tiltak og ressurser etter lokale behov. Det fører også til det kan være vanskelig å gi et godt nok tilbud. Mange barn og unge har behov for hjelp fra flere tjenester. Da må vi tenke helhetlig. Regjeringen vil gi familier et helhetlig og godt tilbud fra de første 1 000 dagene, gjennom barndom og ungdomstid, og inn i voksenlivet.

Med denne ordningen styrker vi kommunenes muligheter til å gi et godt tilbud til barn, unge og deres familier. Kommunene bestemmer selv hvilke tiltak som er best egnet i sin kommune. En omlegging av dagens finansiering vil gi kommunene større mulighet til å se ressurser og behov i sammenheng og på tvers av sektorer. Kommunesektoren, statsforvalteren og brukere av ulike tjenester har over tid påpekt at statens styring av oppvekstsektoren er fragmentert, og at sektorisert styring hindrer god ressursbruk på tvers av tjenester.

Rammetilskuddet til kommunene begrunnet med styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten er foreslått videreført med 1 152,8 mrd. kroner.

420 mill. kroner av det øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten foreslås omdisponert til den tverrsektorielle tilskuddsordningen til kommunene for tiltak rettet mot barn og unge. Det er anledning for kommuner å søke om tilskudd med utgangspunkt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. De resterende midlene fra det øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten er foreslått omdisponert slik det fremkommer av tabellen under.

Beløp i mill. kroner Formål
20 lønnstilskudd til kommuner som har sykepleiere som vil ta helsesykepleierutdanning
10 nasjonal prøveordning med henvisningsrett til BUP for helsesykepleiere
2 Helsedirektoratet med formål å forbedre svangerskap-, føde- og barselstilbudet
2 Ammehjelpen
5 oppfølging av tiltak i Meld. St. 28 (2024 – 2025) Tro på fremtida – uansett bakgrunn.
2 rehabilitering og habiliteringsformål
11,2 frisklivs-, lærings- og mestringstilbud

Helsedirektoratet opplyser om at i utlysningen for 2025 for det øremerkede tilskuddet til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten har 296 kommuner søkt om midler. Til sammen er det søkt om 1,01 mrd. kroner, hvorav om lag 70 mill. kroner er ubrukt tilskudd søkt overført fra 2024. Alle kommuner som har sendt inn søknad har fått tildelt tilskudd.

For 2025 var det bevilget 463 640 000 kroner til tilskuddordningen. I tillegg har kommunene fått innvilget overført ubrukt tilskudd på 70 mill. kroner. Kommunene spesifiserer i sitt søknadsskjema hvilke stillinger de søker tilskudd til, men ved delvis innvilgelse står de fritt til å selv prioritere hvilke fagressurser innenfor rammen av søknaden de skal benytte tilskuddet til. Fordi søknadsbeløpet er høyere enn tilgjengelig ramme har flertallet av kommuner fått sin søknad delvis innvilget. Det finnes derfor ikke en fullstendig oversikt over hvor mange årsverk av hver fagressurs tilskuddet går til. I 2025 er det søkt tilskudd til alle grupper av fagpersoner som er forhåndsdefinert i tilskuddsregelverket.