Hva er årsaken til at beredskapstilskuddet til næringsmiddelindustrien i nord og beredskapslager av mel er foreslått fjernet i statsbudsjettet og hvorfor er det ikke begrunnet i et ellers ordrikt dokument?

Hva er årsaken til at beredskapstilskuddet til næringsmiddelindustrien i nord og beredskapslager av mel er foreslått fjernet i statsbudsjettet og hvorfor er det ikke begrunnet i et ellers ordrikt dokument?

Regjeringen jobber bredt for å styrke forsyningssikkerheten, herunder matsikkerhet i Nord-Norge. Budsjettforslaget innebærer et stort bidrag for å styrke den samla matproduksjonen. Likevel har det vært nødvendig med stramme prioriteringer i budsjettet. Derfor er tilskuddet til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark og tilskudd til beredskapslager mel foreslått avviklet fra 2026.
Styrking av frakttilskuddene over jordbruksavtalen bidrar til at næringsmiddelbedriftene kan utjevne fraktkostnader. Dette er særlig viktig i Nord-Norge med lange avstander. I tillegg har tilskuddene til jordbruket en differensiering på struktur og geografi som bidrar til å opprettholde landbruk over hele landet.
Gjennom jordbruksavtalen har regjeringen også hatt en sterk satsing på Nord-Norge, blant annet gjennom økte satser for distriktstilskudd, rekrutteringskvote på melk og økte tilskuddsandeler inntil 65 prosent for investeringer i omlegging til løsdrift. Økt løpende produksjon i landsdelen er viktig for matsikkerheten.
I tillegg er tilskuddsandelen for investeringer i svineproduksjon økt til 65 prosent i Troms og Finnmark, og investeringsstøtte til nyetableringer av svineproduksjon i de samme fylkene er videreført. Dette for å opprettholde produsentmiljø og annen infrastruktur som for eksempel slakteri gjennom bedre råvaretilgang, noe som bidrar til å sikre matproduksjon, industri og bosetting i Nord-Norge.
Budsjettproposisjonen fra Landbruks- og matdepartementet for 2026 er vesentlig kortere enn budsjettproposisjonen for 2025. Dokumentet er kortet ned fra 210 sider til 158 sider.