Skriftlig spørsmål nr. 246 · 2025-2026
Kan statsråden redegjøre for hvor mange og hvilke kommuner som så langt har benyttet seg av rentekompensasjonsordningen for investeringer i læringsarenaer og større utstyr til praktisk og variert opplæring, hva størrelsen på lånene har vært, og hva formålet med lånene har vært?
Monica Molvær (H) stilte spørsmålet til kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun, 24. oktober 2025. Svaret kom 3. november 2025.
- Fra
- Monica Molvær (H)
- Til
- Kunnskapsministeren · Kari Nessa Nordtun
- Datert
- 24. oktober 2025
- Besvart
- 3. november 2025
Spørsmål
Kan statsråden redegjøre for hvor mange og hvilke kommuner som så langt har benyttet seg av rentekompensasjonsordningen for investeringer i læringsarenaer og større utstyr til praktisk og variert opplæring, hva størrelsen på lånene har vært, og hva formålet med lånene har vært?
Svar
Kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun, 3. november 2025
Regjeringen har store ambisjoner om å styrke motivasjon, mestring, læring og utvikling gjennom en mer praktisk og variert læring. Å gjøre skolen mer praktisk, utforskende gjennom hele skoleløpet er avgjørende for å snu den negative utviklingen som har vært i skolen. Derfor ble rentekompenasjonsordningen for investeringer i læringsarenaer, utstyr og inventar opprettet i 2024, og så langt viser tall fra Husbanken at 38 kommuner har benyttet seg av ordningen. Størrelsen på prosjektene varierer fra om lag 50 000 kroner til om lag 40 mill. kroner. 85 skoler er gitt tilsagn på prosjekter, og enkelte skoler er gitt tilsagn til flere enn ett prosjekt. Dette er svært positivt.
Følgende kommuner har fått tilsagn på prosjekter: Bergen, Bærum, Eidskog, Enebakk, Fredrikstad, Froland, Giske, Gjemnes, Grane, Haugesund, Hitra, Hyllestad, Hægebostad, Indre Østfold, Krødsherad, Kvinesdal, Kvinnherad, Larvik, Lier, Lunner, Lyngdal, Masfjorden, Melhus, Namsos, Nissedal, Røst, Sandnes, Skaun, Stange, Strand, Sunndal, Trondheim, Ulstein, Vennesla, Vågan, Ørsta og Øvre Eiker.
Kommunen kan søke om rentekompensasjon for tiltak innenfor følgende kategorier:
a. Oppgradering av eksisterende læringsarenaer inne.
For eksempel mat- og helseavdeling, kunst- og håndverkssaler, verksteder, kroppsøvingssaler, musikkrom og laboratorium.
b. Oppgradering eller nyetablering av skolene sitt uteareal, eller tilrettelegging av naturområde i skolen sitt nærområde.
For eksempel skolehage, klatreapparat/lekeplass, hinderløype, natursti og utekjøkken.
c. Mindre nybygg tilknyttet en eksisterende skole.
For eksempel verksted, drivhus, lavvo, gapahuk, utebod og grillhytte/utekjøkken.
d. Anskaffelser av utstyr og inventar.
For eksempel større og kostbare maskiner og verktøy som båndsag eller dreieskive, musikkinstrument, komfyrer og utsyr til multimedierom eller realfagsrom.
Per nå er det gitt tilsagt til 35 prosjekter innenfor a) Oppgradering av eksisterende læringsarenaer inne, 60 tilsagn til prosjekter innenfor b) Oppgradering eller nyetablering av skolene sitt uteareal, eller tilrettelegging av naturområde i skolen sitt nærområde, 8 tilsagn til prosjekter innenfor c) Mindre nybygg tilknyttet en eksisterende skole og 14 tilsagn til prosjekter innenfor d) Anskaffelser av utstyr og inventar.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Monica Molvær →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.