Kan statsråden gi en oversikt over hvilke krav som gjelder for hva kommunene skal gjøre knyttet til beredskap, og hvilke som er nye eller forsterket de siste fire årene?

Kan statsråden gi en oversikt over hvilke krav som gjelder for hva kommunene skal gjøre knyttet til beredskap, og hvilke som er nye eller forsterket de siste fire årene?

Kommunene har en sentral rolle i beredskapsarbeidet og i totalberedskapen til landet. De siste årene har viktigheten av å være godt forberedt blitt stadig tydeligere. Samtidig står allerede kommunene i en krevende posisjon, med svært mange krav til hva de skal gjøre på ulike områder. Jeg ønsker en oversikt over hvilke krav som gjelder til kommunene, og i hvilke av disse som er forsterket eller nye de siste fire årene. Spesifiser gjerne i hvilken grad kravene følger av lov, forskrift eller praksis fra statsforvalteren i oppfølgingen.

Kommunene har et bredt ansvar på sikkerhet- og beredskapsfeltet som følger av reguleringer i kommuneloven, sivilbeskyttelsesloven, sikkerhetsloven og ulike sektorlovverk.
Som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen har regjeringen et uttalt mål om å styrke samfunnets motstandsdyktighet. Det er mål fastsatt både i Nasjonal sikkerhetsstrategi og Totalberedskapsmeldingen. Kommunene har en svært viktig rolle i oppfølgingen.
Kommunene har allerede en beredskapsplikt som er fastsatt i sivilbeskyttelsesloven og konkretisert i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Kommunene skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser på alle kommunens ansvarsområder, for å sikre tjenesteleveranser også ved alvorlige hendelser. DSB vil komme med en oppdatert veileder til hvordan kommunene kan utarbeide en beredskapsplan. Det planlegges også en veileder i kommunenes rolle og ansvar under krig og krigsfare.
Regjeringen vurderer lov- og regelverk som et viktig virkemiddel i arbeidet med å bygge samfunnets motstandsdyktighet. I Totalberedskapsmeldingen er et av tiltakene å innføre en lovpålagt plikt for kommunene til enten å ha eget eller være tilknyttet et beredskapsråd med deltakere fra kommunale myndigheter, lokalt næringsliv og frivillige. Beredskapsråd er et viktig tiltak for å sikre god samordning mellom alle aktører i kommuner som har ansvar for beredskap. Etter at Totalberedskapsmeldingen ble lagt frem har vi sett en positiv utvikling. I dag har ca. 80 % av kommunene beredskapsråd.
Helse- og omsorgsdepartementet sendte 10. oktober på høring forslag til ny lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) sammen med forslag til lov om smittsomme sykdommer (smittevernloven). Begge lovforslagene gir kommunene, departementet og regjeringen nødvendige fullmakter til å håndtere helsekriser.
Jeg vil også understreke at kommunene må arbeide for styrke egenberedskapen i kommunen. Det kan bl.a. være å sørge for at kommunale institusjoner har beredskapslager. DSB har nylig gitt ut råd om egenberedskap for virksomheter. Dette er nyttige råd for virksomheter i kommunene slik at de er bedre forberedt på krisesituasjoner.
For å støtte opp under og bidra til kommunenes beredskapsarbeid styrket regjeringen Statsforvalteren med 34 millioner kroner i budsjettet for 2025. I budsjettet for 2026 har regjeringen foreslått å styrke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med 10 millioner kroner til deres samordningsrolle i totalforsvaret, noe som også vil understøtte kommunalt beredskapsarbeid.