Hvem har ansvar for å føre tilsyn med at leietakere får «vanlige rentevilkår» i tråd med husleieloven, og hvorfor er det ikke gjennomført tilsyn på dette området så langt?

Hvem har ansvar for å føre tilsyn med at leietakere får «vanlige rentevilkår» i tråd med husleieloven, og hvorfor er det ikke gjennomført tilsyn på dette området så langt?

Dagens Næringsliv har den siste tiden skrevet en rekke saker om at banker har hatt så å si null-rente på depositumskontoer, til tross for at husleieloven fastslår at depositumskontoer skal ha «vanlige rentevilkår». I en sak 22. oktober går det frem at verken Forbrukertilsynet eller Finanstilsynet ikke har gjennomført tilsyn eller andre tiltak knyttet til rentenivået på depositumskonti. Det fremstår videre noe uklart hvilket tilsyn som har ansvar for å føre tilsyn med bankenes rentevilkår for leietakere jf. husleieloven.

Jeg vil først vise til kommunal- og distriktsministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 201 om rentevilkår på depositumskontoer og rammene for dette i husleieloven. I forarbeidene til husleieloven står det at leieren skal sikres normal avkastning, og at det forutsettes at det gis renter på innskuddskontoer. I svaret fra kommunal- og distriktsministeren vises det blant annet til at regjeringen jobber med ny husleielov, og at det i den forbindelse er naturlig å se på bestemmelsen om rentevilkår for depositumskonto.
Husleieloven regulerer primært forholdet mellom utleier og leietaker, og har ingen særskilte bestemmelser om tilsyn. Forbrukertilsynet og Finanstilsynet fører imidlertid begge tilsyn med at forbrukernes rettigheter ivaretas på finansmarkedsområdet, også for eiere av depositumskontoer. Forbrukertilsynet har ansvar for tilsyn med etterlevelsen av blant annet finansavtaleloven, mens Finanstilsynet har ansvar for tilsyn med etterlevelse av finansforetaksloven og en rekke andre lover. Det er tett kontakt og informasjonsutveksling mellom tilsynene.
Tilsynet på finansmarkedsområdet er risikobasert, slik at ressursinnsatsen innrettes mot områder der risikoen vurderes som høyest. Tilsynene gjør blant annet løpende vurderinger av konsekvensene eventuelle regelbrudd kan ha for forbrukerne, ut fra hvor mange som kan rammes, og hvor alvorlig det vil kunne være for den enkelte.
Finansdepartementet har i dag bedt Finanstilsynet redegjøre for bankenes tilbud og prising av innskuddsprodukter generelt og om en vurdering av om det er behov for regelverksendringer eller andre tiltak på området.