Hvilke ekstra kvantitative kostnader påfører «mest mulig bruk av strøm som energikilde» prosjektet, sammenlignet med om det ble brukt konvensjonelle energibærere, og vil kravet om strøm som energibærer medføre en risiko for forsinkelse i prosjektet?

Hvilke ekstra kvantitative kostnader påfører «mest mulig bruk av strøm som energikilde» prosjektet, sammenlignet med om det ble brukt konvensjonelle energibærere, og vil kravet om strøm som energibærer medføre en risiko for forsinkelse i prosjektet?

Ifølge Statens vegvesen skal byggingen av E6 Kløfta i Finnmark i størst mulig grad skje med strøm som energikilde.

Jeg vil innledningsvis vise til at regjeringen har som målsetning å redusere klimagassutslippene. Dette gjelder innenfor alle sektorer, også anleggssektoren. Som ledd i dette, ble det i 2024 gjort endringer i Forskrift om offentlige anskaffelser § 7-9 med mål om å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning. Forskriften angir at oppdragsgiver, i dette tilfellet Statens vegvesen, skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum tretti prosent. Alternativt kan tildelingskriteriet erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen.
For E45 Kløfta har Statens vegvesen valgt å stille krav i den entreprisen som nå anskaffes. Kravet er i hovedsak knyttet til at massetransport skal utføres med fossilfrie biler. I praksis innebærer dette elektrisk drift for å redusere klimagassutslipp fra anlegget. Anskaffelsen pågår fortsatt, og Statens vegvesen ønsker derfor ikke å gå ut med detaljer om hva som er lagt inn i anslaget om eventuelt økte kostnader til miljøtiltakene det stilles krav om. Statens vegvesen opplyser at deres vurdering er at kravene som er stilt ikke vil påvirke framdriften.