Kolumbus har varslet betydelig reduksjon i kollektivtilbudet på Nord-Jæren, Jæren og Dalane fra 1.januar. Dette skjer samtidig som billettprisene øker. Fylkeskommunene står i store økonomiske …

Kolumbus har varslet betydelig reduksjon i kollektivtilbudet på Nord-Jæren, Jæren og Dalane fra 1.januar. Dette skjer samtidig som billettprisene øker. Fylkeskommunene står i store økonomiske utfordringer der en av årsakene er de nasjonale nullutslippskravene fra sentrale myndigheter.
Hvordan vil regjeringen sikre at det fortsatt finnes et kollektivtilbud som befolkningen lokalt- og regionalt kan stole på?

Ordførere i Rogaland uttrykker bekymring for konsekvensene for særlig eldre, ansatte i helse- og velferdssektoren og barn og unge som mister et reelt kollektivtilbud.

Regjeringen er kjent med økte kostnader på fylkeskommunal kollektivtransport og tar bekymringen fra fylkeskommunene om dette på alvor.
Fylkeskommunene er et selvstendig forvaltningsnivå med ansvar for å prioritere innenfor rammen av sine frie inntekter. Kollektivtransporten finansieres i hovedsak gjennom de frie inntektene. I statsbudsjettene er det praksis for at fylkeskommunene blir kompensert for gjennomsnittlig forventet pris- og lønnsvekst for kommunesektoren og anslåtte demografikostnader som følge av endringer i befolkningen. I tillegg er det vanlig at fylkeskommunene får en ytterligere vekst i frie inntekter som kan brukes til å styrke og utvikle tjenestetilbudet ut fra forholdene og prioriteringene i den enkelte fylkeskommune.
Regjeringen har styrket økonomien i fylkeskommunene betydelig de siste årene. I statsbudsjettet for 2025 fikk fylkeskommunene en realvekst på 2,35 milliarder kroner i frie inntekter, der 300 millioner kroner var begrunnet med samferdsel. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 vedtok Stortinget å øke de frie inntektene til fylkeskommunene med 500 millioner kroner, begrunnet med økt satsing på samferdsel. I 2026 legger regjeringen opp til en realvekst i de frie inntektene til kommunesektoren på 4,2 milliarder kroner. Av denne veksten blir 1 milliard kroner fordelt til fylkeskommunene. I tillegg blir satsingen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025 videreført og inngår i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra 2026. Dette vil sette fylkeskommunene bedre i stand til å prioritere samferdselsoppgaver, herunder kollektivtransporten.
I de største byområdene er også kollektivtilbudet styrket over tid, særlig gjennom en øremerket satsing fra staten i byvekstavtalene. Vi har nå sju byvekstavtaler, to belønningsavtaler og tre avtaler om tilskudd til klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. I 2026 har regjeringen foreslått 7,1 milliarder kroner til byvekstavtalene og andre tilskuddsordninger i byområdene. Dette inkluderer 2,1 mrd. kr i tilskudd til store kollektivprosjekter og 4,5 mrd. kr til ulike tilskudd som bl.a. kan gå til drift av lokal kollektivtransport.
Når det gjelder forskriften om energi- og miljøkrav ved anskaffelse av kjøretøy til veitransport (personbiler, varebiler og bybusser) som regjeringen innførte 1. januar 2022, så var kunnskapsgrunnlaget for innføringen av kravene basert på beregninger fra Klimakur 2030.
Disse beregningene viste at merkostnadene for bybusser gikk i null fra 2024, og at de etter dette ble liggende under kostnadene for referansealternativet (dieselbuss). Det betyr ikke at ikke enkelte kan ha fått merkostnader, særlig i anbudsperioder og for tilrettelegging av infrastruktur, men teknologiutviklingen har gått raskt, og allerede før kravet ble innført i 2024 var markedsandelen for nullutslippsbusser på nær 80 pst. av nye bybusser. Dette tyder på at elbussene er konkurransedyktige. Nullutslippskravet for buss er ledsaget av unntaksbestemmelser som skal sikre at kravet skal fungere best mulig i praksis. Dette skal blant annet sikre at det ikke innføres nullutslippsløsninger der primærbehovet ikke kan dekkes ved bruk av nullutslippsløsninger.
Med utgangspunkt i kostnadsøkningene på kollektivtransport har regjeringen besluttet å skaffe til veie et bedre kunnskapsgrunnlag på området. Vi har sendt et felles oppdrag til Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen om å gjennomføre en kartlegging og analyse av utvikling i tilbud og kostnader i fylkeskommunal kollektivtransport. Analysen skal gi et faglig grunnlag som kan brukes i Samferdselsdepartementets videre vurderinger av virkemidler og rammevilkår for fylkeskommunal kollektivtransport.