Hvordan vil statsråden sikre at de fire regionssykehusene etablerer et nasjonalt koordinert, tverrfaglig og tilstrekkelig bemannet oppfølgingstilbud for overlevere etter barnekreft, slik at sviktende …

Hvordan vil statsråden sikre at de fire regionssykehusene etablerer et nasjonalt koordinert, tverrfaglig og tilstrekkelig bemannet oppfølgingstilbud for overlevere etter barnekreft, slik at sviktende regionsansvar og utilstrekkelige ressurser ikke undergraver pasientsikkerheten for denne sårbare gruppen?

For fire år siden fikk RHF-ene et oppdrag om å bygge opp regional kompetanse om seneffekter, samt behandlings- og utredningstilbud til pasienter med komplekse seneffekter etter kreft hos barn og voksne.
Barnekreftforeningen sendte i vår et brev til Helse- og omsorgsdepartementet hvor de ba om en oversikt over om helseforetakene er blitt pålagt å etablere seneffektpoliklinikker, og eventuelt hvordan dette er fulgt opp. Departementet avdekket at oppfølgingstilbudet for overlevere etter barnekreft er kritisk svakt.
Barn og ungdom som rammes av kreft er ekstra sårbare fordi de får tung behandling i en alder hvor kropp og hjerne fortsatt er i vekst og utvikling. Dette påvirker fysisk, psykisk og sosial utvikling, og gir økt risiko for utvikling av seneffekter.
To av tre voksne barnekreftoverlevere lever med komplekse seneffekter. Seneffekter kan oppstå flere tiår etter endt behandling. Derfor er langsiktig oppfølging av barnekreftoverlevere anbefalt, noe som gjøres i mange land i Europa og Nord-Amerika, deriblant i Sverige, Finland og Island. I Norge finnes det per i dag ingen tilsvarende, systematisk oppfølging av denne gruppen.
Den ovennevnte undersøkelsen av dagens status bekrefter at eksisterende tilbud er sterkt begrenset og primært rettet mot kreftoverlevere som var over 18 år ved diagnose. Det er imidlertid ikke mulig å bedømme hvorvidt disse tilbudene er tilstrekkelige for kreftoverleverenes behov. Det er heller ikke mulig å si noe om overføringen av kompetanse om diagnostikk og behandling av seneffekter fra spesialisthelsetjenesten til andre aktuelle aktører som fastleger.
Et enda mer alvorlig funn er at tilbud for barnekreftoverlevere som er over 18 år, er tilnærmet fraværende. For eksempel Helse Nord RHF rapporterer at de, på grunn av mangel på barneonkologer, ikke har et tilbud for barnekreftoverlevere, og må henvise komplekse pasienter til OUS. Dette er et klart brudd på regionsansvaret. Det er også godt kjent i fagmiljøet for barnekreft at manglende ressurser og bemanning gir lignende utfordringer i de andre RHF-ene. Samt at det ikke er mulig å etablere et forsvarlig og tverrfaglig tilbud «innenfor eksisterende ressurser», noe som indikerer en grov underprioritering.
Dette medfører et uakseptabelt tilbud til voksne barnekreftoverlevere i Norge.

I 2024 var det 204 nye tilfeller av barnekreft i Norge. Langtidsoverlevelsen etter gjennomgått behandling for kreft hos barn og ungdom er svært god, men mer enn halvparten utvikler senskader etter behandling. Det er viktig å sikre en god oppfølging av disse barna. Barn som har fått behandling for en kreftsykdom, følges vanligvis opp ved barneavdelingene frem til 18 års alder og tidlige seneffekter blir som oftest fanget opp og behandlet ved barneavdelingene. Etter fylte 18 år blir overlevere med behov for videre oppfølging som regel fulgt opp av aktuelle spesialistavdelinger ved sykehuset. Andre får en informasjonssamtale ved avsluttende kontroll og henvises videre til fastlegen.
Som stortingsrepresentant Eilertsen viser til, ba Helse- og omsorgsdepartementet de regionale helseforetakene våren 2025 om en status for arbeidet med å bygge opp regional kompetanse om seneffekter etter kreft hos barn og voksne, etter en forespørsel fra Barnekreftforeningen. Tilbakemelding viste variasjon i hvordan de regionale helseforetakene har etablert et tilbud til barn med senskader etter kreft. Helse Sør-Øst RHF opplyser at det arbeides ved alle de fire universitetsklinikkene for at det skal etableres strukturert oppfølging for de overlevere som er behandlet for kreft i barne- og ungdomsalderen. Det er i 2025 planlagt oppstart av et poliklinisk tilbud for kreftoverlevere med seneffekter ved Sykehuset i Vestfold HF og Sykehuset i Telemark HF. Ved de andre helseforetakene i regionen er prosessen med å etablere et poliklinisk tilbud i gang. Helse Vest RHF opplyser at alle barn som gjennomgår kreftbehandling i barnealder blir fulgt til 18 års alder ved spesialistpoliklinikk og at seneffekter er et tema på alle onkologiske kontroller. Helse Midt-Norge RHF viser til at St. Olavs hospital HF har videreført sin poliklinikk for seneffekter etter kreftbehandling og at Helse Møre og Romsdal HF har drevet et poliklinisk tilbud til både voksen – og barnekreftoverlevere siden 2022. Helse Nord RHF opplyser at det i 2022 ble etablert en kreft seneffektpoliklinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF, der målgruppen er voksne kreftoverlevere i hele regionen, både etter kreft i barnealder og etter kreft i voksenalder. Helse Nord RHF opplyser at det på grunn av mangel på barneonkologer de siste to årene ikke har vært et tilbud for barnekreftoverlevere i regionen og at disse henvises til Oslo universitetssykehus HF dersom det ikke er et enkeltstående problem som kan håndteres av vanlig spesialist. Ifølge Helse Nord RHF har Barne- og ungdomsklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF per i dag to LIS-leger som snart er ferdige med sine utdanningsløp, og som skal arbeide innen barneonkologi, i tillegg til tre overleger som arbeider som barneonkologer ved UNN. Helse Nord RHF planlegger for å kunne gi et tilbud til barnekreftoverlevere når bemanningen av barneonkologer er stabilisert.
Kreft hos barn og ungdom er sjelden og består av mange enkeltdiagnoser hvor forekomsten ofte er på kun noen få tilfeller per år. Nasjonal kompetansetjeneste for solide svulster hos barn (KSSB) ved Oslo universitetssykehus HF er etablert for å øke nasjonal kompetanse på diagnostikk, behandling, oppfølging og senfølger av behandlingen for barn med kreftsvulster. Behandlingsresultatene registreres i Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft etablert i samarbeid med Kreftregisteret. Kvaliteten av felles nasjonal diagnostikk, behandling og oppfølging sikres gjennom forskning, kurs og regionalt samarbeid. Det er videre etablert et nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for seneffekter etter kreftbehandling. Nettverket ledes av Helse Sør-Øst RHF og har som hovedoppgave kompetansebygging og samordne utvikling av poliklinisk tilbud til kreftoverlevere med seneffekter i alle helseregioner.
Den nasjonale kompetansetjenesten og det nasjonale kvalitets- og kompetansenettverket skal bidra til økt kompetanse om seneffekter etter kreft både hos barn og voksne i hele landet. Helsedirektoratet har videre utarbeidet faglige anbefalinger og råd til helsepersonell om seneffekter etter kreftsykdom som også omfatter senskader hos barn. De regionale helseforetakene har ansvar for å sikre et faglig forsvarlig behandlings- og oppfølgingstilbud til denne gruppen i tråd med nasjonale faglige råd.