Kan statsråden garantere at barnevernet har tilstrekkelig kapasitet, ressurser og rutiner til å ivareta alle barn og unge som trenger hjelp?

Kan statsråden garantere at barnevernet har tilstrekkelig kapasitet, ressurser og rutiner til å ivareta alle barn og unge som trenger hjelp?

I en tid hvor vi ser at stadig flere barn og unge havner i feil miljøer, og hvor ungdomskriminaliteten øker kraftig, går antallet barn under barnevernets omsorg kraftig ned. Dette skjer samtidig som både fagfolk og tilsynsmyndigheter melder om økende press i tjenestene. Bufdir vet ikke hvorfor nedgangen skjer, men mye tyder på at systemet svikter et sted i det tunge byråkratiet.
Kommunenes økte dokumentasjonskrav, sammen med stramme budsjetter og manglende kapasitet, kan være en del av forklaringen. Når økonomi og byråkrati får gå foran barns behov, risikerer vi at barn og unge ikke fanges opp og ikke får den hjelpen de trenger i tide. Det er alvorlig dersom barnevernet nå står i en situasjon der tiltak utsettes fordi ressursene ikke strekker til. Dette skjer på Arbeiderpartiets vakt – med støtte fra SV – mens stadig flere barn glipper mellom systemene.

Ingen barn som opplever omsorgssvikt i familien, skal oppleve at også barnevernet svikter. Det er derfor avgjørende å legge til rette for at barnevernet har de rammebetingelsene de trenger. Det er kommunene som har hovedansvaret for barnevernets oppgaver, og jeg må ha tillit til at kommunene sikrer at barnevernstjenestene har nok ressurser og gode rutiner til å ivareta barna som har behov for hjelp.
Barnevernstjenestene hadde i 2023 totalt 6 800 årsverk. Antallet årsverk i barnevernstjenestene har økt med over 90 prosent fra 2010 til 2023. Ifølge Bufdir var den gjennomsnittlige saksmengden for de tilsatte på landsbasis 17,5 saker i 2015. I 2023 var den blitt redusert til 11,5 saker.
Bufetat skal tilby et forsvarlig plasseringstiltak i institusjon eller beredskapshjem når kommunene ber om det (bistandsplikt). Bufetat har siden høsten 2022 hatt et større antall brudd på bistandsplikten. Bufdir vurderer at trenden har snudd fra 2025, og at Bufetat har tilstrekkelig kapasitet i institusjon til å kunne ivareta bistandsplikten, men at det fortsatt er behov for å øke grunnkapasiteten i statlige institusjoner for å redusere risikoen for brudd på bistandsplikten og sikre at våre mest sårbare barn får riktig og rask hjelp når de ikke kan bo hjemme.
Det foreligger per nå ingen klare indikasjoner på at nedgangen i omsorgsovertakelser skyldes at «systemet svikter et sted i det tunge byråkratiet», slik representanten fremholder. Representanten viser til at antallet barn under barnevernets omsorg har gått ned de siste årene. Det stemmer, men det er viktig å se på utviklingen i omsorgsovertakelser over et lengre tidsrom. Antallet barn med tiltak fra barnevernet, og antallet barn under omsorg, var på et historisk høyt nivå i årene fra 2015 til 2017. Vi er nå tilbake på det samme nivået vi hadde i årene før 2010. Det er viktig å følge med på og forstå disse svingningene over tid og så langt det lar seg gjøre forsøke å finne årsakene til slike svingninger. Bufdir fremhever at nedgangen i antall barn med omsorgsovertagelse først og fremst skyldes en nedgang i antall barn som totalt sett har tiltak fra barnevernet. Om lag 20 prosent av alle barn med tiltak fra barnevernet, har tiltak hjemlet som omsorgsovertagelse. Det var tilfellet i 2003 og var fremdeles status i 2024. Derfor er det naturlig å se på hvorfor det er en nedgang i kommunale barnevernstiltak. Årsakene kan være sammensatte. Bufdir har pekt på noen mulige forklaringer på nedgangen i kommunal aktivitet i barnevernsektoren, som økt levestandard i befolkningen, bedre oppgaveløsning i kommunene, strengere prioritering av saker, mer kompleks saksbehandling, økt krav til dokumentasjon og svekket handlingsrom i kommuneøkonomien. For å få et mer presist kunnskapsgrunnlag, igangsatte Bufdir i 2023 forskningsprosjektet «Årsaker til nedgangen i omsorgsovertakelser». Endelige resultater fra dette forskningsprosjektet vil foreligge i 2026.
Jeg ønsker videre å nyansere påstanden om at ungdomskriminaliteten øker kraftig.
Det har vært en økning i perioden 2015 frem til 2023. Likevel er nivået fortsatt betydelig lavere enn i perioden 2005-2010. Fra 2023 til 2024 finner vi også en moderat nedgang for enkelte grupper — for eksempel ble antall ungdom registrert med fire eller flere anmeldelser i Oslo redusert fra 217 i 2023 til 185 i 2024. Samtidig har vi den siste tiden sett alvorlige hendelser, som har involvert barn ned i 12-årsalderen. Det er en mindre gruppe som vekker særlig bekymring, og som er ressurskrevende for barnevernet og justissektoren, men også for andre kommunale tjenester. Politiets trusselvurdering og alvorlige enkelthendelser den siste tiden viser at flere nettverk er kyniske i sin rekruttering og utnyttelse av barn til å utføre kriminalitet. Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak på tvers av sektorene for å hjelpe og styrke kommunene i dette arbeidet. Regjeringen har allerede satt i gang og lansert flere tiltak og initiativ innen barnevernssektoren rettet mot barne- og ungdomskriminalitet den siste tiden. Blant annet satser vi på én-til-én-oppfølging og hjelpetiltak fra barnevernet som gir god effekt for barn og familier når barn har utfordringer med kriminalitet (MST), vi vil raskt sette i kraft lovendringer som gjør at institusjonene kan gjennomgå barnets elektroniske kommunikasjon slik at man kan oppdage og gripe inn bl.a. i kontakt med kriminelle aktører, og vi vil forlenge tiden barnevernsinstitusjoner kan låse dører, begrense besøk og barnets tilgang til telefon og internett. Regjeringen har også iverksatt flere tiltak og initiativ fra justissektoren, som jeg ikke kommer inn på her.
Vi ser at en oppvekst preget av vold og omsorgssvikt har vært en del av bakgrunnen for mange av ungdommene som i dag begår kriminalitet. Det illustrerer hvor viktig det er at barnevernet og alle andre tjenester jobber systematisk med utsatte barn og familiene deres på et tidligere tidspunkt. Som det fremheves i kvalitetsløftet i barnevernet, jobbes det nå med å styrke barnevernets kompetanse på saker som gjelder vold og overgrep. Det pågår et arbeid med å utvikle god veiledning som kan støtte barnevernstjenestene i å foreta mer presise og individuelle vurderinger i hver enkelt sak. Dette vil også omfatte modeller for foreldreveiledning og samtaler med barn i saker som omhandler vold.