På hvilken måte mener statsråden selvkostprinsippet legger til rette for innovasjon, digitalisering og bruk av kunstig intelligens innenfor vann og avløpssektoren?

På hvilken måte mener statsråden selvkostprinsippet legger til rette for innovasjon, digitalisering og bruk av kunstig intelligens innenfor vann og avløpssektoren?

De aller fleste kommuner har investering- og vedlikeholdsbehov innenfor selvkostområdet, vann, avløp og renovasjon i milliardklassen. Disse kostnadene blir i sin helhet overført abonnentene i form av kommunale gebyr og avgifter.
For at kostnadene for abonnentene skal bli overkommelig vil det være avgjørende at kommunene tar i bruk innovative løsninger, digitalisering og bruk av kunstig intelligens.

Selvkostprinsippet innebærer at kommunen kan få dekket kostnaden ved å yte en tjeneste. Det omfatter både direkte og indirekte kostnader, og innebærer at kommunen skal kunne få tilbake de utleggene de opprinnelig hadde ved anskaffelsene, samt bli kompensert for den kapitalen som har blitt bundet opp ved anskaffelsen. Hvis en kommune eksempelvis foretar en investering som bidrar til å redusere driftsutgiftene i etterkant, vil avskrivninger og kalkulatoriske rentekostnader fra investeringen inngå i selvkost, mens de reduserte driftsutgiftene vil bidra til å redusere selvkost.
Jeg forventer at kommunene finansierer sine tjenester innenfor vann- og avløp på en ressurseffektiv og god måte. I et stramt kommunebudsjett kan det være begrensninger på hvor mye midler en kommune kan bruke på generelle utredninger om teknologiutvikling og ulike former for digitalisering uten at dette er knyttet til konkrete kommunale oppgaver. Men det er ingen forhold ved gebyrfinansiering etter selvkostprinsippet som i seg selv skal virke begrensende for å legge til rette for innovasjon, digitalisering og kunstig intelligens.