Hva vil statsråden gjøre for å sikre veterinærvakt i kommuner der det ikke er inngått avtaler, og der ordningen virker å være kraftig underfinansiert fra staten, og hva vil statsråden gjøre for å …

Hva vil statsråden gjøre for å sikre veterinærvakt i kommuner der det ikke er inngått avtaler, og der ordningen virker å være kraftig underfinansiert fra staten, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at en ordning som er så avgjørende for dyrevelferden og beredskapen i distriktene, faktisk fungerer?

Veterinærvakt er en lovpålagt ordning som skal være statlig finansiert. Kommunene har ansvar for å forvalte ordningen, men flere steder – blant annet i Dalane – står man nå uten avtale fra årsskiftet. Veterinærene har sagt opp avtalen, og kommunene har ikke økonomisk handlingsrom til å imøtekomme kravene uten å kutte i andre viktige tjenester.

Tilstrekkelig tilgang på veterinærer er avgjørende for å ivareta beredskapsevne, dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet, slik at vi kan ha et aktivt landbruk og matproduksjon i hele landet.
Kommunene har det lovpålagte ansvaret for veterinærdekningen. Staten har ikke ansvaret for finansiering av veterinærdekning i distriktene, men bidrar gjennom statsbudsjettet med et øremerket tilskudd til vaktordning og til stimuleringstilskudd i områder med svakt næringsgrunnlag for veterinærtjenester. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2026 foreslått et tilskudd på 207 millioner kroner.
Det har over tid vært utfordringer med å rekruttere veterinærer mange steder i landet. Regjeringen tar situasjonen på alvor. Derfor satte Landbruks- og matdepartementet ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skulle utrede problemstillingen. Arbeidsgruppens rapport tilgangen til veterinærtjenester i Norge viste at utfordringene er kompliserte og sammensatte, og at det ikke finnes raske eller enkle løsninger på utfordringene.
Det ble anbefalt en rekke tiltak som kan bidra til å rekruttere og beholde veterinærer i klinisk produksjonsdyrpraksis i distriktene. Landbruks – og matdepartementet har prioritert å løfte fram initiativer som er anbefalt av arbeidsgruppen, og som anses særlig målrettede.
Vi ga i 2023 Den norske veterinærforening i oppdrag å gjennomføre et omfattende pilotprosjekt som skulle teste ut noen av tiltakene som LMDs arbeidsgruppe anså som særlig målrettede. De viktigste elementene var å foreslå hvordan en landsdekkende mentorordning kunne se ut, samt å utvikle en plattform som kobler behov for og tilbud av veterinære tjenester.
Mandag 13. oktober mottok jeg sluttrapporten fra det 2-årige pilotprosjektet. Vi skal nå sette oss grundig inn i rapporten og vurdere funn og anbefalinger.
Kommunenes behov varierer med en rekke forhold, blant annet dyretetthet, geografi, næringsstruktur, beredskapsbehov og hvor mange veterinærer man bør ha tilgang til i et vaktområde for at ordningen med døgnvakt skal være forsvarlig. Det er kommunene som er best i stand til å organisere tjenesten ut fra lokale forhold.
Noen kommuner bruker de øremerkede tilskuddene fra staten, mens andre kommuner bidrar i tillegg fra egne budsjetter for å oppnå en forsvarlig og tilfredsstillende veterinærdekning og vaktordning. Det er for øvrig flere elementer enn tilskuddsnivået som har betydning for om veterinærer ønsker å etablere seg i klinisk veterinærpraksis i distriktene.